Så seiler vi på Donau

 


Magne, Per, Dagrun og Ola foreviger minner.
 

Det er tidlig søndag morgen. Bussen venter 0815. Vi er på vei til Krems og tre timers tur på Donau. Gårsdagen sitter litt i kroppen. Vinturer setter sine spor. Men du verden for en dag vi hadde, ute med båt i Burgenland. På Neusiedler See. Vi kjørte gjennom små byer, så storkene som voktet over sine reir i byen Rust, var en svipptur innom Ungarn, smakte på vin i vingården Just Rust. Presentert av eier og dedikert vinbonde, Gerhard Just. Vi smakte og kjøpte. Sånne opplegg fungerer godt. Man blir lett revet med.


Gerhard Just – en engasjert vinbonde med mye god vin i kjelleren.
 

Vår guide på turen, Birgitta Kleisinger, er et funn for en reisegruppe. Hun forteller om Østerrike og Wien, prater uten manus om politikk og historie. Forteller om kloster og nonner og forbundskanslere, gir mye av seg selv med små historier om livet sitt, gir sine anbefalinger og er klar og tydelig med alt hun gjør. Vi hadde en god guide i Reykjavik i fjor, men Birgitta tar prisen.


Undertegnede og Birgitta, vår dyktige guide.
 

Det er artig når alt klaffer. For akkurat det har det gjort på denne turen. Palasset Schönbrunn satte standarden første dagen. Med en park på størrelse med Monaco, og ellers en pomp og en prakt egnet til å ta pusten fra en nøktern nordboer. Wienkonserten er allerede omtalt i denne bloggen. Folk snakker om den fortsatt. Likeså kvelden i Grinzing med god mat og svingende musikk.


Solveig Melkild bød opp vokalisten i bandet. Og eieren av stedet.
 

Nå er reisefølget benket om bord på en av passasjerbåtene på Donau. Vi har en tre times tur foran oss. Altså er det en liten del av Donas bredder vi får se. Elva er nemlig 2800 kilometer lang, og gir seg ikke før den renner ut i Svartehavet. Rundt oss er landskapet nesten litt norsk. Frodig og grønt. Men vinrankene avslører at vi er i et annet land. Likeså byggekulturen.

Det er liksom litt klasse over det å seile på Donau. Vi har vært på mange turer de siste årene. Med ulikt reisefølge. Sett store deler av Europa. Seilt på sjøer og elver, besøkt storbyer og blomsterparker, opplevd mye kultur og hatt det morsomt. Nye vennskap er blitt etablert, sterke fellesskap som vil vare livet ut. Det er noe med det, når man har gode og sterke opplevelser sammen.


Mye godt humør. Aud Laila Bakken og Maj Levik.

Utover dagen har vi et interessant program. Båtturen tar oss gjennom den vakre Wachaudalen oppover til Melk. Der skal vi innom benediktinerklosteret Stift Melk. Birgitta har fortalt oss mye om livet på klosteret. Om alt som må forsakes. Om hvilke regler som må følges. Birgitta har den egenskapen at hun får oss til å lytte. Hun engasjerer. Derfor husker vi bedre hva som blir sagt.

Praten går livlig ved bordene rundt oss. Ute renner Donau forbi. Skodda ligger tjukk og det regner litt. Men det gjør ikke noe. I akterenden blafrer det østeriske flagget og i Melk er det meldt sol. Klart det. Dette er en tur sola skinner på. Og som byr på overraskelser. Derfor er det tatt noen tusen bilder. Det ligger an til mange mimrekvelder framover, både i Todalen og i Bøfjorden, på Sunndalsøra og i Eidsvågen. Og noen steder til.

Ole Magne Ansnes


En 35-modell Bedford. Aud Halvorsen er 34-modell, Anna Haldis Gran er samme modell som bilen.


Jan og Rannveig Silseth ute på Neusiedler See.


Storken i Rust.


På snapsmuseum i Wien


Bussen brenner. Det er heldigvis ikke vår buss…


I hagen til Gerhard Just.


Astrid og Birgitta. Godt humør.
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s