Rufset han ikke til håret? Littegrann?


President Donald Trump.

 

Jeg lurer på hva Donald Trump tenkte da det begynte å gå opp for ham at «jo, dette går faktisk veien». Ble han ikke litt skremt? Rufset han ikke til sveisen med høyrehånden og tok en ekstra stor slurk av cola-glasset? Ba han ikke en stille bønn? «Kjære Florida og North Carolina, hjelp meg!». Kikket han ikke tomt ut i luften? Tenkte, «hva har jeg gjort?». «Dette var jo bare en lek, egentlig.»

Jeg tror ikke det. President Donald Trump. Jeg tror han smakte på ordene. Lot dem synke. Før han skjenket en ny cola og åpenbarte et av sine dummeste og mest skremmende glis. Så ropte han til sine sekretærer og ba dem skrive en statsmannstale. Vinnertalen. Den forsonende. Med litt skryt av Hillary. Akkurat sånn passe. Og det forundrer meg: Mange bet på. Lot seg lure av skuespilleren og showmannen. Norges politiske leder gratulerte ham og så fram til samarbeid. Kunne hun ikke vært like ærlig som for eksempel franskmennene; «dette blir utfordrende,» kom det fra den kanten. Feige Erna. Per i dag er det svært få som ser fram til dette samarbeidet. Kunne du ikke bare sagt det som det er.

Valgkampnatten ble en gedigen nedtur. Nå må jeg få sagt at Hillary ikke er helt min type, jeg ville heller hatt Sanders. Men sammenlignet med Trump ble valget enkelt. Alt for Hillary. Folk som truer, spotter, kommer med rasistiske uttalelser, håner kvinner og religioner og avslører åpenbar inkompetanse om både det ene og andre, kan vel ingen støtte, trodde jeg. Og tok feil. Det finnes over 50 millioner amerikanere som ikke har sett det samme som meg.

«Vi skylder ham et åpent sinn,» sa Hillary dagen etter nederlaget. Tja, jeg vet nesten ikke. Skylder vi virkelig Donald Trump noe som helst? Om det skulle være noe, synes jeg Carl Ivar Hagen kan ordne opp. Han er jo Trump-fan. Og det finnes sikkert flere i hans rekker. De får ordne opp med dette skyldspørsmålet. Selv er jeg ikke i nærheten av å stille med et åpent sinn. Jeg nekter å la meg forsone av velvalgte og utvalgte statsmannsord. Selv JEG kunne skrevet den talen. Som et revynummer. Med Trump i hovedrollen. Det hadde blitt en flott sketsj. Dessverre snakker vi alvor denne gangen. Jeg er ikke vettskremt. Men urolig. Valget har gitt Trump utrolig stor makt, mye større enn Hillary som vinner ville fått.

Og når hotellkonge Stordalen sier – på VG sine nettsider – at Trump kommer til å bli en av de bedre presidentene, sier det mer om media (VG) enn om Stordalen. Hvorfor gir dere ham plass? Er det viktig fort oss å vite hva Stordalen mener om dette?  Langt i fra. Men for all del, kjære VG. La ham snakke. Dere får sikkert noen ekstra treff på nettsidene deres. Noen i redaksjonen har sikkert funnet på å kontakte Stordalen som en smart «vinkel». To hotellkonger.  Den ene støtter den andre. En verdiløs sak, synes jeg.

Det er en underlig verden. Erdogan får holde på som han vil med oppryddingen etter kuppforsøket i Tyrkia. Assad er det forunderlig mange som ikke har hørt om. Han bedriver folkemord i Syria, mens vi bare snakker om IS. Drapsmenn skjuler seg bak andre terrorister. All denne ufreden og terroren er blitt så vanlig. Den preller av. Nifst, er det. I Norge teller vi antall flyktninger, ikke behov. Vi teller x antall mennesker inn i landet sammenlignet med i fjor. Hva er det for slags regnestykke? Det er ropene om hjelp som bør telle. Hvem trenger oss? Hvem trenger vår hjelp og beskyttelse? Når ble innvandring matematikk? Jeg tro jeg vet svaret….

I Amerika skal det nå bygges mur mot Mexico. Handelsavtaler lever utrygge liv, ulike folkeslag og flyktninger skal kastes ut av landet, religioner skal ikke respekteres, det skal hevnes og ryddes opp, Hillary skal i fengsel. Alt dette har Donald T sagt. Samtidig som han skal gjøre USA «great again». Jeg kikker på alle platene mine fra sørstatene. Kjenner jeg ikke liker dem akkurat nå. Jeg er sikker på at de stemte Trump. «God and guns». «Red, white and blue». «That ain’t my America». Dette oser av Trump. Måtte jeg ta feil.

Jeg setter dem bort inntil videre. Flere hundre i tallet. Plater jeg ikke helt stoler på akkurat nå…J

Vel, livet går helt sikkert videre. Ganske så greit, også. Jeg la meg i fire-tida. Da ga jeg opp valget. Etter å fulgt CNN de siste to timene. Maken til sending skal du lete lenge etter. De så inn i fremtiden. Derfor kunne jeg legge meg allerede da. Valget var tapt. Jeg våknet ti over åtte, kikket på telefonen og fikk elendigheten bekreftet. «Er det sant?» sa Bodil. Jeg måtte bare bekrefte. Før vi krøp inn i varmen igjen i noen minutter til.

Verden er jo ikke så aller verst da, likevel. Når vi har hverandre.

Ole M Ansnes


Dette går jo helt strålende….

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s