Lekende lidenskap

Jeg er akkurat hjemme fra fotballkamp. Ikke fra Anfield denne gangen. Men fra Nytrømoen. Tynset. For å se Lyn spille mot hjemmelaget. For å leke med lidenskapen. For å se laget jeg har fulgt serierunde for serierunde i snart 50 år.

Sammen med 30-40 andre fra Bastionen heiet jeg fram vårt kjære Lyn til seier. 2-0 ble det til slutt. Jeg har ikke sett Lyn «live» på mange år, sist var vel på Lerkendal i 2009. Den gangen var alt så enkelt. Lyn spilte mot Rosenborg, Molde og Ålesund. De var på toppen av norsk fotball. Jeg kunne få med meg mange kamper hver sesong. Så kom trøbbelet. Økonomi på skakke og degradering til de aller laveste divisjonene. Lyn ble et bydelslag.
Bastionen svikter aldri (Bildet er hentet fra Lyn Toppfotball)
 

Men Bastionen svikter aldri laget sitt. Jeg tror vi sier at Lyn har landets beste supportere. Som står fjellstøtt på sidelinjen, klapper og synger.  Om motstanderen heter Flisa, Kjelsås, Rosenborg eller Molde, betyr ikke all verden. Det viktigste er at Lyn vinner.

«Tre poeng. Absolutt verdt turen,» sa en av de 40 bastionærer på Nytrømoen, før han satte seg i bilen. Kun 36 mil hjem. Her snakker vi ekte supportere. 72 mil for å følge laget ditt. Regn og truende skyer. Men hva gjør det når Lyn spiller. Man rister regnet av håret, vrenger den våte jakka, legger skjerfet pent i baksetet, vinker farvel og kjører fornøyd hjemover. Jeg er veldig glad for å  være på parti med slike fine folk. «For spesielt interesserte,» sto det på nettet før oppgjøret på Nytrømoen. Lyn ventet ikke at så mange supportere ville ta veien. Men de kom. Fra alle kanter. Fra hytter oppe i Os, fra Oslo og Alvdal, Trondheim og Sunndal. Man prates med som gamle kjente. Et Lyn-skjerf er alt som skal til. Da er vi venner.

Et Lyn-skjerf er alt som skal til.

Da jeg vokste opp, var Svein Bjørn Olsen og Harald Berg mine favoritter. Siden har Lyn hatt en rekke profiler. Jo Tessem og Ronny Johnsen, Tommy Berntsen og Mads Dahm. Agdestein og Hoff. For ikke å glemme Ali Al-Habsi, som fortsatt holder høyt nivå på nest øverste nivå i England. Jeg har alltid holdt med Lyn i alt. Absolutt alt. Derfor inkluderer jeg også skiløperne Ivar Formo (langrenn) og Lars Grini (hopp) i dette. Når de vant, vant Lyn. Enkelt.


Dagens helter i Lyn Toppfotball

Speakeren på Nytrømoen snakket i dag om den gangen Lyn møtte Barcelona i cupvinnercupen. Det var vinteren 1969. Begge kampene måtte spilles borte. Det var nære på at Lyn ikke gjorde tidenes bragd i norsk fotball. Men det raknet mot slutten i siste kampen. Jeg var 10 år og hørte dramaet på radio. Jeg var sjokkskadd og stolt etterpå. Selv om det ikke gikk veien. Dype spor ble satt, og klubben har siden alltid stått mitt fotballhjerte nærmest, sammen med Liverpool.

I dag het målscorerne Cham og Johannessen. Flotte spillere som bidrar sterkt på Lyns reise mot øverste divisjon. Nå ble ikke kampen i dag all verden. Men vi vant, etter en glitrende start med to mål før ti minutter var gått. Sliteseier, er det noe som heter. Godt som gull, det også.


Stolt supporter
I kveld er jeg enda litt stoltere av å være i Bastionen. Medlem 1108 ønsker alle en god sommer.

Ole M


Nytrømoen. Dagens arena.

Kaffepause. Og kanelbolle. Og Lyn.
 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s