Men Barbara var ikke hjemme….

 

 

Det er siste kvelden i Skottland. Det har gått nesten en helt uke siden vi kom hit. Nå kjennes det litt vemodig at det hele er over. At dette flotte selskapet skal dra hver til sitt.

Vi har kjørt gjennom ulike landskap; på smale veier langs Loch Lomond, vi har hilst på Ben Nevis og kronglet oss fram i små gater i Edinburgh, sett snaue fjellet og skogvokst landskap. Sauer og korn, elver og noen få fosser. Skottland har utrolig mye å by på. Både av historie og egenart. For man må jo si at de er litt spesielle her, som spiller sekkepipe og går i kilt, mens de lokker turister til seg med en sjøorm som har en tendens til ikke å vise seg.

Møte med whiskyen Tomatin, guiden Scott og et fag som var nytt for meg.

 

Whiskyen er en helt annen historie. Den er høyst reell. Vi besøkte Tomatin distillery her en dag. Smaken var ikke fake news, for å si det slik. Den var ekte, sterk og slettes ikke ment for nybegynnere.

Anders og Paul i Inchmartine House. En reiseleder, en antikvitetshandler.

 

Anders i Komfort Resor er en kløpper til å planlegge. Han kan faget sitt ut og inn, og er en garantist for vellykkede turer. Bodil og jeg har vært med ham på mange turer siden 2006. Så vi begynner å forstå litt. Men bare litt. Vi bidrar imidlertid med det vi kan, og tror vi er ok bidragsytere på turer som dette. Vi trives i alle fall. Det tar jeg som et tegn på at ting fungerer.

I dag kjørte vi i retning Inchmartine og håpet på spor etter Lady Barbara Arbuthnott. Og vi fant det vi lette etter. Inchmartine House, hvor Barbara og James en gang bodde, tok godt imot oss. Nåværende eier, Paul Stevens, var vennligheten selv, der han både fortalte om historien til huset og åpnet sin antikvitetsbutikk for oss. Det ble på alle vis et hjertelig møte. Les Aura Avis på fredag, der står det mye mer om akkurat dette møtet.

 

Malfrid og Gro ser på antikviteter. Inchmartine House er et spennende sted.

C.S Moreton Antique.  En del av Inchmartine House.

 

Det er et salig rot i min avdeling av rommet. Det starter ved døra, fortsetter med kofferten og rommets eneste stol, før det ender i en smule kaos på Dompen AS sin arbeidsbord, det vil si det smale bordet under speilet, ved siden av den bittelille tv-en. I morgen tidlig er det rett på flyplassen. Kofferter, innsjekk, sikkerhetskontroll og alt dette kjedelige og rutinemessige. Jeg vet hva som venter, og ser ikke svart på det. 46 personer skal klareres for utreise, det kommer til å gå greit. I Oslo står bussen vår. Deretter Gudbrandsdalen. Ikke veldig spennende, men likevel en smule forlokkende. Det er alltid godt å komme hjem til kjente veier og daler.

Jorunn, Torborg, Målfrid og Liv på oppdagelsesreise.

 

Men; Skottland ble et veldig trivelig bekjentskap. Jeg kommer gjerne tilbake hit. Guiden vår i Edinburgh, James, sa at tiden før jul er perfekt i  Skottlands hovedstad. En skikkelig juleby, sa han. Det kan være noe å tenke på.

Damplokomotiv, sjørormer, slott, sauer, Loch Lomond, Glencoe, single malt og ladyer; Takk for oss. Dere gjorde oss godt. Og sørget for akkurat den reisen som vi håpet på.

Ole  M

Gunnar Eriksen har forstått det. Han er med meg i platebutikker.

Noen glimt fra C S Moreton

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s