Skottland vant sommeren 2017

 

Nå skal jeg kåre «Sommeren 2017 – 10 på topp». Der vinner Skottland, med Anders, Trevor, Inchmartine House, Loch Ness og et flott reisefølge i spissen. Raubergstela ender som nummer to, tett fulgt av Freikollen, Lyn, Blåfjell, Terje Rypdal og Sjøasetervatnet på de neste plassene. Også Bollknobben, Åsbrona og John Fogerty får plass blant de ti øverste.

Når jeg lager meg en «Sommeren 2017 – 10 på topp», snakker vi om en høyst subjektiv kåring. Vi har ikke reist så mye denne sommeren. Derimot har det vært mange fjellturer. Både i Sunndal og i omegn. Jeg har sett to av mine ungdoms helter (med fortsatt heltestatus) på konsert, Rypdal og Fogerty. To som er i hver sin ende av gitarskalaen. Blå toner og toner du ikke aner hvor kommer fra.

SUPER GJENG: Reisefølget foran Inchmarine House. Barbara Arbuthnott var ikke hjemme…

SKOTTLAND: Jeg var redd Skottland skulle bli litt fargeløst. Så ble det spennende og trivelig som bare det, ikke minst takket vært god planlegging av Anders og et flott reisefølge.  I tillegg gjorde jeg og Bodil så godt vi kunne. På veien, bokstavelig talt, ble vi støttet av vår hyggelige sjåfør, Trevor Law, og ellers fikk vi gode bidrag fra guiden James i Edinburgh, Scott på Tomatin distillery og hyggelige folk på alle våre hoteller og serveringssteder. For ikke å glemme Paul Stevens på Inchmartine House, gjestfriheten selv, i det som en gang var Barbara Arbuthnotts verden. Jeg velger meg Skottland i år. Selv om vi aldri fant sjøormen.

MINE FAVORITTER; Marte, Bodil og Synne med Raubergshytta bak

RAUBERGSTELA OG EN DRØM: Synne, Marte, Bodil og jeg gikk fra Torbudalen til Grøa. Med stopp på Raubergshytta og Vangshaugen. Vi møtte flotte folk, opplevde storslagen natur og slappet av – selv med fire-fem mil i beina. Vi levde i en drøm. Så møtte vi et hyggelig par fra Kongsberg, Bjørn og Heidi. De ble med siste etappen ned fra Vangshaugen og overnattet på Grøa, før de reiste videre til Kristiansund. Ellers må vi selvsagt takke vertskap på Raubergshytta og Vangshaugen. Prima vare i fjellet. Jeg kikket meg rundt i verden av fjell og følte med privilegert. Takk for turen, alle sammen. Så tenker jeg; dette ville jeg egentlig ikke være med på….

BEST OF FRIENDS; Jeg og Johannes på Freikollen

FREIKOLLEN OG JOHANNES: Freikollen rager 629 meter over havet. Ikke voldsomt imponerende. Annerledes blir det når Johannes og jeg går sammen opp dit. Han åtte år, jeg nærmere seksti. Johannes interesser seg for mye rart, og skal bli arkeolog. Sier han. Oppover mot toppen av Freikolen ble stemningen bedre og bedre, og til slutt møtte vi Steinar Brunsvik. Mr Freikollen himself. Da var alt i boks. Toppen av fjellet, utsikten, bilder, en hyggelig prat og skriving i boken. Det var min og Johannes sin  aller første fjelltur sammen. Derfor rangeres den som noe helt spesielt. «Kult at du har så langt hår, bestefar.» Jeg glemmer ikke den, Johannes.

Topp tre var helt grei å finne. Nå blir det litt verre med rangeringen. Men jeg går for Lyn på neste plass.

BASTIONEN: Her er vi, vi som heier på Lyn.

TYNSET – LYN: Endelig en kamp med favorittlaget, Lyn. Bodil og jeg dro til Tynset for å se laget over alle lag i Norge. Jeg har fulgt dem siden 60-tallet. Holdt med dem i tykt og tynt. I dag spiller Lyn i 3. divisjon, etter at de for noen år siden ble flyttet ned på laveste nivå grunnet økonomisk trøbbel. Andre lag kunne vært der, men fotballforbundet valgte å ofre Lyn. Jeg tilgir dem aldri. Cirka 40 bastionærer møtte på Tynset. Fenomenalt, vil jeg si. Jeg følte meg utrolig vel sammen med alle med Lyn-skjerf. Etterpå har jeg hatt kontakt med flere av dem jeg møtte. I løpet av høsten blir det et Lyn-møte i Oslo.

PÅ TOPPEN: Noen dager er man der oppe..

BLÅFJELL: Det er alltid spennende med nye fjell. Jeg og Synne gikk til Blåfjell en sen sommerdag. Kjørte opp til Meisalfjellet. Gikk myrer og slake stigninger, før vi måtte ta i litt ekstra opp mot toppen. Litt bratt der. Utrolig utsikt på toppen. Og steinhytta er et eventyr i seg selv. Det samme er Synne som turkamerat. Perfekt. Vi går like fort og snakker bare når vi må og føler for det.

De neste skal jeg ta litt kjappere:

ET EVENTYR: Terje Rypdal i Molder 2017

KONG TERJE RYPDAL: Mannen er 70 år. Et unikum av en gitarist og komponist. Jeg hørte ham på årets jazzfestival i Molde. Han satt på scenen ute på siden. Jeg satt i salen, på andre siden. Men vi fikk utrolig bra kontakt. Mellom oss spilte Ståle Storløkken på sine tangenter. En utrolig musikalsk opplevelse. Jeg kjøpte meg flere vinylplater etterpå, i ren forfjamselse.

VERDEN DER BAK: Fra Bollknobben

BOLLKNOBBEN PÅ TÆLA: Her handler det om nærkontakt med fortiden. Om seterstølen vår på Kvendbø. Om et terreng bare de viderekomne kjenner til. Jeg og bror, Lars Steinar, tok oss et døgn på hytta hans i dette flotte terrenget. Vi spilte vinylplater i åpen natur, kikket på en verden som var vår i oppveksten, snakket om ting som ingen andre har noe med.  Andre-dag gikk jeg opp på Bollknobben. For første gang. Det var på tide. Fjelletligget der i alle mine 59 år. Og jeg har bare gått rundt det. Aldri opp på toppen.

GAMLE TRAKTER: Sjøasetervatnet

SJØASETERVATNET: I avdelingen for nostalgi, tar jeg med Sjøasetervatnet. Jeg gikk en tur opp dit på dag nummer to i sommerhuset til bror Jostein i Karlvika, Surnadal. Dermed var jeg over på de traktene hvor vi guttene, sammen med far min, gikk på skiturer på 60-tallet. Skihytta, Sjøsetervatnet og Strengen. Enkelt. Vi hanket inn diplomer, noterte kilometer til distansemerket – og konkurrerte om å komme først ned igjen. Skiturer var ingen spøk. Først opp, først ned. Røde kinn, blå swix og en  tålmodig pappa.

MISTET TROMPETEN: Din skyld, John Fogerty

JOHN FOGERTY: Maken til fyr, så full av energi og spilleglede. På scenen på Sverresborg holdt han det gående i to timer. Proud Mary, Lodi og Down on the corner. De kom alle sammen. Låtene som har staket ut kurs for liv og lengsel. John Fogerty har skylden for at jeg sluttet å spille trompet. Hvem kan spille Travellin’ Band med trompet? Tenkte jeg. Og kjøpte med plankegitar, fuzzboks og HH-forsterker. Senere gjorde jeg comeback i korpset. Med tuba. Sånn kan de gå. Men; takk, John Fogerty. Uten deg, kunne dette livet ha sett helt annerledes ut.

NÅR ALLTID OPP: Åsbrona og moltetur

ÅSBRONA: Jeg trives alene ute i den store naturen. Er på grensa til å være en einstøing. Men så er jeg heldigvis en smule tilpassingsdyktig. Derfor går det rimelig greit i hverdagen. Åsbrona er moltetur. Jeg møtte storm og regn der oppe. Men ga meg aldri, og kom ned med 2,5 kilo bær. De må spises med andakt. Eller de blir gitt bort til noen som fortjener det.

SÅ DA; Tror dette ble topp ti. Og da har jeg ikke med turer til for eksempel Ekkertind eller Flånebba. Flotte fjell jeg har lært å kjenne. Per i dag gjenstår noen turmål. Innerdalstårnet, Stortuva og Litjkalken skal skrives inn på skjema for distansemerket 2017. Så har jeg noen tanker om Knyken, Sula og Skarfjellet. Det blir vel ei råd.

Takk for turen(e) og sommeren så langt !

 

Ole M

FRA EKKERTIND; Ikke verst der, heller

VAKKERT: Fra Dalavatnet.

VI TUTER AVGÅRDE: Skottland

MØTE: Et møte jeg satte stor pris på. Jeg og Noah Oldfield på tur i Litldalen

FLÅNEBBA: Svikter aldri.

BROOKLYN BRO: Anita Hegerland og i all beskjedenhet: Meg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s