Dresserte hestekrefter

«Tenk å få være med på dette. Det er som en drøm.» Vårt reisefølge til Budapest er kommet ut på slettelandet en times kjøring sør for hovedstaden. Det er sol, det er sommer og det er velvære på alle kanter. Vi er på en ekte Csarda, et vertshus med alt du kan ønske deg av hestekrefter og ryttere, mat og viner, musikk og minner du kan ta med hjem. Derav sitatet helt i starten, fra ei dame i reisefølget. Som å leve i en drøm.

Jeg har tatt med pc-en ned i foajeen. Hotel Hungaria byr påVM-fotball.  Akkurat nå ligger noen voksne karer og vrir seg. Den ene er mer skadet enn den andre. Det ser ut som om minst en av dem kommer til å overleve. Argentina og Frankrike spiller åttendedel-finale i VM. Første omgang er snart slutt. Det står 1-1

Informasjon og opplevelser i gamlebyen. Guiden Andrea holder styr på oss. 

 

Men aller først: Vi starter dagen med en tur i gamlebyen. Får se Mattias-kirken. Den er kanskje Budapests viktigste historiske landemerke, med mange store hendelser og seremonier i minneboken.  Den regnes også som hovedstadens vakreste kirke. Der oppe på platået med utsikt over byen er det mye folk allerede i halv ti-tida en lørdag morgen. Turister strømmer på. Turistbusser står tett i tett nede på parkeringsplassen. Vi plukkes opp etter en liten time. Da har dagens guide, artige og dyktige Andrea, fortalt oss både om by og kirke, historie og gamle konger og krigere.

Mattias-kirken. Et historisk landemerke.

 

Utover til slettelandet, passerer vi boligområder og blokker. I dag krydres dette området med internasjonale logoer. Jaguar, Ikea og Jysk. Bare for å nevne noen. Lenger borte står endeløse rekker med boligblokker. Mange folk har holdt til her. Og gjør det fortsatt. Andrea forteller om landbruk, om land som endret seg fra frodig land til utarmet og tørr mark. Men Ungarn er fortsatt et jordbruksland, selv om jordsmonnet varierer en del. Faktisk er nesten halve Ungarn definert som åkerland. Dette er unikt på verdensbasis. Og heldigvis; i dag har jordbruket bedre tider. Flere vil satse på jorda. De endeløse cooperative årene med russerne fra 1952 til 1990 kan endelig glemmes. Nye tider er på gang. 

Hester i full fart. I full dressur.

 

Ute på csardaen får vi oss en opplevelse vi sent vil glemme. Vi kjører med hest og vogn, ser på frodig landskap og har det helt ok. Det blir oppvisning med hester og ryttere. Dette er ren kunst. Eller: sport på høyt nivå. Dresserte hestekrefter. Flinke ryttere. Folk klapper og roper begeistret. Det er fart og spenning, det er presisjon og styrke. Og etter det jeg kan se; et veldig godt dyrehold. Her lider ingen nød. Vi vandrer gjennom fjøset, kommer ut og møter noen sauer med vridde horn. Slike hadde vi ikke på Kvendbø. Ei geit er kontaktsøkende og noen ender kommuniserer med støyende røst. Det er nesten som å være i en dyrehage. 

Ingrid har fått seg en ny venn…

Så blir det suppe og lokale viner. Jeg og Bodil sitter sammen med Solveig Innerdal og Marit Hjerpaasen, to damer som møttes på realskolen på Tingvoll på slutten av 50-tallet. I dag bor Marit på Eidsvoll, Solveig på Ålvundeid. Opp gjennom årene har de hatt noe kontakt, men ikke hele tiden. De har bodd på hver sin kant av landet, flyttet på seg, men aldri helt  sluppet taket. Og det er lett å se. De to stortrives sammen på tur. Sluker opplevelser og er hundre prosent positive. To herlige damer som stråler om kapp ute på slettelandet i Ungarn. 

Solveig og Marit. Venninner siden 50-tallet. Positive og blide.

 

Storbyen føles fjern der ute blant dyr og grønne sletter. Endeløse dekar med solsikke og mais. Vi kjøper noen suvenirer. En cd med de gode musikerne (som spilte til maten) blir med. Pluss ei fingerbøl og noe håndmalt som kan passe på juletreet.

Egil, Bodil og Johan er på handel.

 

Vi kjører tilbake til byen. Har tid til overs. Noen vil slappe av. Andre vil gå på byen. Og jeg sitter altså her i foajeen og skriver. I kampen står det 3-2 til Frankrike. Det er heftig. Messi fortviler. Men det er fortsatt ikke over. Det er heller ikke turen vår. Flere store opplevelser venter. I et land og i en by jeg er glad for å bli kjent med. Ungarn har mye å fare med. Det var jammen på tide at vi møttes.  

Fra turen kan du også lese:

olemans.blogg.no/15302927…m_budapest_with_love.html

olemans.blogg.no/15304852…arn_endelig_mttes_vi.html

Ole M

Flotte Budapest sett fra Mattias-kirken.

Ingrid og Bodil. Blide damer i sola… i den fine byen.

Det er mat, det er vin og musikk.

Gårdsbesøk. 6 mil unna storbyen.

Vi er klare for tur. Helt grei skyss en lørdag formiddag, langt hjemmefra. 

2 kommentarer om “Dresserte hestekrefter

  1. Hej, tack för intressant artikel 👍
    Var ligger gården ni besökte (med hästarna etc); vad heter det (gården/platsen/området)?
    Tackar!
    // Dag H

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s