Vinyl-vandring og folklore

 

Jeg går målbevisst mot butikken Musicland. Det er handledag i Budapest. Jeg har seks-sju platebutikker på listen. Noen har jeg funnet selv, andre har guiden vår, Rita, funnet fram til. Det ligger forventninger i luften. I rutete skjorte og shorts går jeg til verket. Går fort. Fordi Musicland åpner klokken elleve.

Musicland. Litt av en butikk.

Jeg finner en beskjeden inngangsdør. To karer kikker overrasket på meg. «Kunder så tidlig,» tenker de nok. Jeg blar litt på måfå. Så finner jeg min favoritt fra Finland, Tasavallan Presidenti. En plate med dem jeg ikke har fra før i samlingen. Så et annet klenodium, Quartermass. Fra tidlig 70-tall. Jeg er så fornøyd at jeg betaler 20.000 forinter uten å mukke. Den store mannen bak disken drar den om at «er du fornøyd, er vi fornøyd.» Joda, grei kar. Hadde han bare ikke pratet i telefonen hele tiden. Og så høyt.

Takk for handelen. Vi er begge godt fornøyd.

Så går jeg videre i noe jeg mener fortjener betegnelsen «bakgater». En sliten mann vil selge meg et blad. Jeg sier jeg er norsk. Han følger etter meg i hundre meter. Prater fort på ungarsk. Vi skilles som bare sånn passe gode venner. Så finner jeg herlige butikken Lemezkuckó. Makan. Så hyggelige folk og priser. Jeg blar meg beskjedent gjennom noe meter med plater. Så finner jeg Beatles i en rumensk utgave. To plater. «Sjeldne, disse,» smiler innehaveren. Jeg kjøper så klart begge to. Av platene selskapet «Black Panter» i Romania har gitt ut. Så slenger jeg med noen andre plater. Christie, for eksempel. Yellow river. Har den fra før. Men coveret er finere. Da blir den med i bunken.

På dette viset leter man…etter nye platebutikker.

 

Jeg er i støtet. Går meg bort i noe veiarbeid. Kjøper en energidrikk og prøver å komme til hektene. Det lykkes. Så finner jeg to platebutikker som begge er stengt. Ny nedtur. Jeg setter meg ned i et grønt kvartal langt utenfor allfarvei og ser nærmere på de platene jeg har kjøpt. Det hjelper. Dette ser virkelig bra ut.

Beste butikken i dag. Men så stille, så stille..

 

Etter noen svinger og kroker og tilbud om mat og drikke, finner jeg Laci Bácsi lemezboltja. En platebutikk på fullt alvor. En alvorlig mann ber meg om å sette vesken og handleposene bak disken. Så kan jakten på skattene starte. Det er helt stille i lokalet. Ti personer inne gir ingen lyd fra seg. To skumle menn ved siden av meg hvisker. Den ene har blått øye. De blar skjødesløst i noen plater. Jeg sier «sorry» og sniker meg forbi. Så ender jeg opp med noen merkelige franske utgaver av Deep Purple og Genesis. Og enda en Beatles. Som jeg aldri har sett. Jeg finner fram kortet. «Kun kontant,» sier han dystre mannen som passer på vesken min.

Jeg drar ut på leting etter et en minibank. Til venstre og rundt hjørnet. Tar ut 20.000 forinter. Tilbake igjen, smiler mannen i cirka fem sekunder. «Alt vel,» spør han. Jeg betaler og forlater butikken med det rare navnet. Og ender opp i noe enda rarere, Vinyl and Wood.

Greit med en kopp kaffe her.

 

Men; da er jeg ferdig for dagen. Ikke en gang en Headbanger-butikk får meg på andre tanker. Jeg kjøper en kaffekopp og setter meg ned oppe på nivå to hos dem som driver med vinyl og wood.  «Get lost in wonderland,» står det på veggen. Helt greit, tenker jeg. Og bestiller et glass hvitvin for å drøye oppholdet. Det er behagelig stille. Kun en trapp opp fra de travle gatene. Ved siden av meg leser en mann i ei bok. Han har hestehale. For en oase. Og snart venter gågaten.

Inne i et smug. Jeg fant fram. Men det var stengt….

 

Med kiloer med vinyl i hånden møter jeg Bodil og Synne. Vi spiser litt, snakker med et par fra Bergen, ser en stor fugl, en falk, sitte på hånden til han ved nabobordet. Han sender skumle blikk, fuglen altså. I neste etappe er jeg innom  Zara, min favorittkjede, der jeg handler litt klær. Videre blir det et par sko og en Motorhead-skjorte til Johannes, før jeg stuper inn på hotellrommet en halvtime før avgang til folklore-aften. En aften som blir særdeles vellykket.

Bodil er kokk om kvelden. FANTASTISK!

Ja for der er vi med på notene, bokstavelig talt. Bodil blir kokk, jeg smaker vin, folk smiler og klapper og ser på folkedans som ikke ligner en sakte vals fra Selbu. Det går innmari fort. Og kvelden går fort. Vi kjenner på at dette ligner på en bra tur. For hele gruppen. Bare se på bildet nedenfor. Blide fjes foran, Budapest der bak. Vi er blitt venner. Alle sammen. Folkene og byen. Gatene og de fine bussturene med Rita ved mikrofonen. Hun har tatt oss med inn i sin verden, sitt Ungarn. Jeg takker og bukker. Vi treffes snart igjen. (Og vi har fortsatt noen ledige plasser til turen i august).

Ole M

Musicland – det var her dagen startet.

Fin gjeng, fin by. Vi er på tur til kveldens mat- og folklore-opplevelse

Underholdning i høyt tempo. Flinke folk.

Så spiller vi for Marit…

Kjempefin kveld med folklore og god mat

Bodil er satt i arbeid.

Dagens fangst. Det ble en bra dag.

En kommentar om “Vinyl-vandring og folklore

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s