Budapest brenner….og danser!

 

Dette er den kvelden da stemningen når sitt høydepunkt på turen til Budapest, den kvelden folk danser og koser seg nesten gløgg i hjel. Det er samhold og glede, musikk og dans. God mat og ungarsk kultur i lange baner. Det er sjelden man opplever maken.  

Hele gjengen. Makan…

 

«Jeg frykter olemans.blogg.no,» er det ei som sier. Men der er det ingenting å frykte. Her fortelles bare sannheter. Og noen drømmer. Og andre historier jeg innbiller meg må være virkelighet. Bloggen min forteller om turer og møter med folk, om natur, musikk og andre betraktninger. Men; denne gangen handler det om en kveld i Budapest.

Langbordet, festen og alle de fine folkene.

 

Der vi sitter på et langbord med en scene i den ene enden og god servering i den andre. Jeg kan lite om klassisk musikk. Men den fiolinisten der?..   Han må da være sjeldent begavet.  Ungarsk musikk spilles, film-musikk og Grieg. Vi avslører elegant vår identitet med et norsk flagg på bordet. Så da kommer også den norske musikken. Frieriene vi så veldig gjerne tar imot. Jeg kikker nedover bordet og ser at folk nyter kvelden. 

Ute. 37,5 grader står det. Jeg er i drosjen på tur hjem.

 

Dette er den dagen da gradstokken i byen viser 37 pluss, likevel med et myldrende folkeliv og dundrende trafikk. Donau renner forbi og later som ingenting. Vi har vært der ute. På båt. Og kjent brisen av elva i ansiktet. Det var for noen dager siden. Da var det lenge igjen av turen. Men alt går så fort. Hester og vingårder, sjøer og markeder. Båtturer og historiske steder.

Joda, dette går helt bra, Berta!

 

Nå er det siste kvelden i hovedstaden. I vår guide Rita Horváts hovedstad. Den hun er så glad i. Og som hun på glimrende viser formidler historien til. På timer i bussen. Fem dager til ende. «Beste guiden jeg noen gang har møtt,» sier en av våre reisende på tur innover til hotellet mandag kveld. Og da snakker vi om folk som har reist mye. Til mange land. Rita er den beste. Ingen i bussen tviler ett sekund.

Gull i platebutikken. Jeg  er så fornøyd!

 

Dette er den dagen jeg kunne sagt mye om. Om platebutikker, lunsj i handlegaten nede ved Donau, om den trivelige drosjesjåføren som ga tommelen opp for oss nordmenn – og om den fine turen opp til Citadelle, med utsikt over byen i lett kveldsbris. Men; jeg lar dette ligge. I kveld er det den gode følelsen av å oppleve noe sammen, som en gruppe, som gjelder. Lagånden. Gofoten, latteren og alle klemmene.

Svein Aarnes tar en liten dans oppe på scenen. Bra gjort!

 

For noen dagen siden kjente vi ikke hverandre. Nå er vi venner på fornavn. For meg er dette drivkraften med disse turene. Møtene med alle folkene er den fineste og de største opplevelsene.

Dette er den kvelden jeg kunne vært sliten og klar for hjemreise. Men; slik er det ikke. I kveld har jeg hatt en av mine beste stunder på tur. Takk, alle sammen.

 Ole M

Kveldens orkester! Høyt nivå!

Rita med hele gjengen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s