Jubel i Gøteborg

Jubel i Gøteborg. Johaug vinner.

En lang natts ferd mot dag. Rundt 80 mil fra Røkkum til Gøteborg. I utgangspunktet virket dette voldsomt. Men du verden så greit det gikk. Tror nesten jeg sov en hel halvtime. Til og med det. Jeg som aldri bruker å få sove i verken buss eller fly. Så nå er vi et langt steg nærmere Seefeld og VM.

Vi er på tur, på tur mot Seefeld. Elin og Bodil gleder seg.

Hyggelige folk skaper god stemning. De gjør gjerne det. I skrivende stund er det tre kvarter til damene skal i gang med 10-kilometeren. En stor gruppe av reisefølget er samlet på et en irsk pub. Foreløpig er skjermen som henger høyt der opp svart. Men vi er lovet sending når den tid kommer. Det har allerede vært tilløp til Johaug-rop. Hva som da vil skje når hun virkelig dukker opp på skjermen, kan man jo lure på…

Hyggelige møte med vinylbutikken Musiclovers Records.

Det er vår i Gøteborg. 12 grader i lufta, tørre gater og folk som virrer lykkelige omkring. Svensker er ikke annerledes enn andre folk. De blir lette både til sinns og på foten når sola jager vinteren bort. Selv har jeg vært på vinyl-handel i den utmerkede butikken Musiclovers Records. Jeg googlet meg fram. Den blå flekken på kartet kom nærmere og nærmere målet. Nedover Drottinggatan. Inn en sidegate og gjennom en liten kafe. Der var det meter på meter med vinyl. Og en hyggelig butikkdriver som hjalp meg. Jeg spurte etter finsk jazz. Tolonen og Pohjola. Fant lite av akkurat dette. Men mye annet. En virkelig bra butikk. Anbefales.

Glade gutter venter på at langrennet skal starte.

Men nå er det langrenn som gjelder. Folket her på puben har ordnet med stoler og gode seer-posisjoner. Bare jeg sitter halvveis med ryggen til. Det er et kvarter til start. Og det er fjorten timer siden vi reiste fra Grøa. Men kroppen er ikke så mye mer uggen enn vanlig. Som sagt; turen med Trollheimen Turbuss gikk nærmest smertefritt. Noen småstopp med catering og frisk luft, de siste i reisefølget ventet oss på Jessheim – og ikke langt over svenskegrensen kom vi til harryhandelens mekka, Nordby – der det var stille så tidlig på dagen som 0920. Men vi skulle ikke handle, bare spise frokost. Egg og bacon og en halv liter kaffe blir aldri feil etter en lang natt på reise.

Mens noen jobber…. Erik og Tor nyter livet på tur.

Det prates svensk på skjermen her. De kjekke folkene bak disken har gitt opp, innsett nederlaget, og slått på full lyd. Gitt etter for et unisont norsk krav. Litt artig å komme hit, se nye kommentatorer og høre helt andre vinklinger. Svensker er gjerne litt mer nøkterne enn oss når det kommer til kommentering og vinklinger. De roper svakt hurra når noen av deres egne vinner. Vi danser på bordet og river ned halve huset.

Sølv til Frida Karlsson. Gratulerer, Sverige.

Nå er løpet i gang. Det summer skikkelig i den mørke puben. Ute skinner sola. Fortsatt. Men det er ikke tid for slikt når det er VM. Sola får vente til en annen gang. Folk er ivrige. Johaug og Østeberg åpner knallbra. Men så begynner de å tape. Svenske Frida Karlsson har gått et kjempeløp, og er først i mål av de store. Dette blir mer spennende enn vi trodde. Det jubles. Men svenskene er på offensiven. Karlsson er fryktelig spent i lederstolen. Det er underlig stille i puben. Der kommer Therese. Og hun vinner. Det klappes og ropes. Og Flugstad Østberg blir tredje. «Siden vi er i Gøteborg, kan vi gi bort en medalje,» sies det på nabobordet. Rause nordmenn på tur.

Karlsson, Johaug og Flugstad Østberg. Fantastisk trio.

Nå venter båten mot Kiel. Stemninger er rimelig grei. For å si det forsiktig. VM-tuen til Seefeld har fått en utrolig flott start!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s