En VM-dag for minnebøkene

Jarl Magnus Riiber får sitt VM-gull. Det er jubel og fyrverkeri.

Det har vært en utrolig dag i VM-byen Seefeld. Sølv etter stafett-drama mellom Norge og Sverige, gull til Riiber i kombinert. Han lekte med konkurrentene. Og smilte hele veien til gullpallen etterpå. Vi har opplevd et folkeliv uten like med flagg, jubelrop, trompeter og masse blide og feststemte folk.

Vi har flott utsikt utover arenaen.

Vi sto ringside da Therese Johaug tok igjen Stina Nilsson. Og var sikre på at den norske seieren var sikret. Men; så viste det seg at svenske Nilsson hadde en slu plan. En genial plan. Hun lot Johaug gjøre jobben i bakken rett foran oss, la seg på bakskiene – og avgjorde det hele med en suveren spurt. Irriterende, tenkte jeg. Men ombestemte meg under seiersseremonien. Sjarmerende og blide svenske jenter fortjener dette. Og jeg fikk faktisk en tåre i øyekroken da Du gamla du fria ble spilt. Håper at jeg heretter blir ansett som en god nabo…

Norge leder. Enn så lenge…

Så kom Jarl Martin Riiber og knuste alle i kombinert.  Vi trodde vi hadde funnet en kongeplass i løypa, men den gang ei. Det er et hav av løyper rundt om i arenaen. Og der visto, kom det ingen Riiber. Vi skimtet ham borte på andre siden. Men; vi hadde storskjerm. Og dermed full kontroll. Vi feiret med champagne og nasjonalsang. Man tuller ikke med VM. Står og synger.

Et enormt folkeliv på torget.

Jeg vet ikke helt hva jeg ventet meg av Seefeld og VM-stadion. Falun for fire år siden var mye mer oversiktlig, Seefeld breier segmer utover og har andre kvaliteter. Vi ble møtt av et utrolig liv i gatene allerede klokken 1130. Et folkehav, vil jeg si. Og slettes ikke bare nordmenn. Selv om vi er mange. Jeg har pratet både med svensker, finner, sveitsere og franskmenn. Alle i feststemning. Det er noe gemyttlig og jovialt over det hele. Dette er egentlig idrett på sitt beste.

Hoppanlegget. Folk strømmer til for å se kvalifiseringen. Hopp er stort her nede.

I hoppbakken ble vi stående side om side med en kar med stort flagg, gammel ryggsekk, saueskinnsvest og ei enorm bjølle med mye lyd. Terje fant ut at han var fra Chamonix, den franske byen som arrangerte OL i 1924. Han veivet med flagget hver gang det kom en nordmann. Selv om de hoppet rimelig dårlig. Vi tok en selfie og prøvde en liten samtale. Han på fransk, jeg på engelsk.

Papa Magnificant og jeg-.

«Magnificant», sa han plutselig. «Papa Maurice Magnificant». Og da forsto jeg litt mer. Jeg sto faktisk og snakket med faren til Frankrikes store langrennsstjerne,   Maurice Magnificant. En løper med flere OL- og VM-medaljer, og drøssevis av plasser på pallen iWorld Cup. «Bare se her,» sa han. Og viste meg jakken under skinnvesten. Det sto MAGNIFICANT med store bokstaver. Jeg kan ikke akkurat si at samtalen gikk flytende og uten problemer. En syltynn toer i fransk fra Tingvoll gymnas ble et dårlig grunnlag for tettere bekjentskap. Men hyggelig var det.

Folkeliv i byens gater.

Det strømmer på med kjendiser i en VM-by. En på bussen her har fått selfie med kona til Alexander Stõckl, en annen har snakket med Roger Ruud. Juha Mieto nevnes, og selv gikk jeg meg på selveste Biri’n på veien til hoppbakken. Torbjørn Løken. Det falt seg helt naturlig å spørre om han villebli med i denne bloggen. «Så klart,» sa han. Blid og imøtekommende. «Alt bra?» spurte jeg. «Ja, veldig bra,» svarte Biri’n. Løken er ingen hvem som helst. Han ble verdensmester i kombinert i Oberstdorf i 1987.

Jeg møtte selveste Torbjørn Løkken.

I morgen er det herrestafett og hopp liten bakke. I stafett har jeg trua, i hoppbakken ser det verre ut. Dagens kvalifisering var skremmende dårlig. Men her i VM-bussen er det ingen som ser svart på noe som helst. I morgen er vi på plass igjen. Etter en natt i byen Oberammergau, en liten times kjøring fra Seefeld.

Olav Magnar og Elin. Stafett neste.
Ellen får flagg på kinnet.
Svenske stafettjenter. Gull.
Norsk gull er sikret. Det er bare å finne fram champagnen.
Dagens gullgutt. Så fortjent!
PÅ plass i hoppbakken. Torild og Arnfinn Rekkebo sammen med Anders Lien.
Ingen tvil om nasjonaliteten. Arvid Hindseth.
En herre med bart. Robert Johansson. Vi satser på ham i morgen.

Ole M

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s