Gull-regn over Seefeld

De lykkes ikke helt i dagens bingo-renn. Men snart er de tilbake på pallen..

VM-hopprennet i dag ble bingo. Terje og jeg sto fremst fremme mot unnarennet og bivånet det hele på nært hold. Og hadde det rent så trivelig. Snakket med noen trøndere og østerrikere. Tippet japansk seier, men tok feil. Kubacki fra Polen hoppet bakken ned fra 27. plass i første omgang. Jublet ikke i det hele tatt. Men ble stående som vinner til slutt. Gratulerer! Vel fortjent!

Full oversikt fra denne plassen i løypa.

Og da fikk vi se hva idrett kan bety for folk. Et godt voksent par fra Polen sto sammen med oss på seremonien på sletta etter rennet. Han tørket tårer og klemte, tørket tårer igjen og sa at dette var den største dagen i hans liv. To polakker på topp. Kubacki og Stock. 1. mars blir den nye nasjonaldagen i Polen. Når det er sagt, må det nevnes at det var overraskende få polakker til stede på VM-rennet. Jeg aner ikke hvorfor. Men det finnes sikkert en forklaring.

Han gråt og hun smilte. I Polen betyr hopprenn ganske så mye…

Dagen startet med regn og atter regn. Derfor tok vi inn på en lokal kro i påvente av bedre tider. Men slike tider kom ikke. Ikke før den norske kvartetten Iversen, Sundby, Røthe og Klæbo viste verden vinterveien. Stafetten ble en maktdemonstrasjon. Norsk langrenn ligger i dag milevis foran sine konkurrenter. Den norske bredde-modellen er vinneren. Alle lederne, trenerne og talentene. De gode miljøene. Kaffekokerne og løypekjørerne. Tidtakerne og lengdemålerne. De fortjener hver sin del av æren for at Norge vinner enVM-stafett så overlegent og lekent.

Her er vinnerne, med Norge i midten. Slik vi liker å se det!

Vi sto på toppen av bratteste bakken og så hvor tøft dette var for løperne. Dette var blodslit og taktikk. Vilje av stål og smaken avgull. Sammen med oss sto noen finner. De ropte på Ivo og Heikko og et par til.Var skikkelig engasjerte. Vi satset her på finsk medalje. Men de tapte på målstreken. De tok det som menn og gikk videre. Hyggelige folk. Og vi feiret gull uten at det tok helt av.  Vi var tross alt en smule våte og kalde etter noen timer med uggent Seefeld-vær. Men du verden; måten Klæbo og de tre andre løste dette på, var imponerende. Vi koste oss oppe på tribunen. VM på ski er ren og skjær kos.

Våre finske venner heiet fram sine. Men mistet medaljen…

Så lurer jeg litt på hva som skjer med hopperne. Det er ok at forholdene i dagens renn ble håpløse. Alle kunne vinne. Fra hvilket som helst startnummer. Til og med de uberegnelige dommerne klarte ikke å overgå værgudene. Og det sier litt… Jeg tror norske hoppere er like gode som i fjor.De er bare nede i en bølgedal. Hopp er en marginal idrett. Små ting gjør store forskjeller. Snart vinner de igjen. Kanskje allerede i morgen. Da er vi tilbake i bakken.

På vei inn til stafetten. Bjørn Skar hilser på selveste trommetrollet…

I VM-bussen vår står alt veldig bra til. Historier fortelles, det synges og småprates. Jeg tror alle er veldig fornøyde med turen og alt de får oppleve. VM er et veldig trykk. Mye sterkere enn du kan tro. Det er så mye folk overalt, så mye lyd og så mange inntrykk. Dette er opplevelser for livet. Nesten litt uvirkelig.

Terje sammen med gledesstrålende polske supportere… Når vi ikke vant, var det helt greit at polakkene gjorde det.

Tenk at vi er en del av selveste VM på ski. Tenker jeg.

Fullt på torget i kveld, også. Selv om det regnet.
Våre gutter! Gratulerer!
Herlig engasjement…

Ole M

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s