Et historisk VM – et eventyr

Jubel og norske flagg. Eventyrlige dager.

VM på ski er over. Nå fortsetter det i Østersund. Med skiskyting og nytt norsk gull allerede første dagen. For min egen del blir det Granåsen og Raw Air på torsdag. Man kan ikke gå glipp Maren Lundby når hun er her i nabolaget.

Store ting som skjer. Her leker Jarl Magnus Riiber med sine konkurrenter.

Det er akkurat to døgn siden vi kom hjem fra Seefeld. To døgn siden vi forlot den fantastiske gruppen med VM-turister, som fikk rundt 400 mil i bussen sammen, videre fem netter på hotell, to netter på Stena Line og fire hele dager på VM-arenaen i Seefeld. Det ble minner for livet. «Dette er store ting for en som ikke er så ofte vekk fra Rindal,» sa Reidar Løset da vi pratet sammen på båten siste kvelden.

Guri og Camilla var litt skeptiske….
Men ble svært så fornøyde!

«På forhånd var vi noe skeptiske til den lange bussreisen,» innrømmet Camilla Rambø og Guri Heggem da vi var på tur om bord i Stena Line sin båt mandag kveld. Men; de ble begge positivt overrasket. «Bussen ble skikkelig trivsel og samhold. Alle milene på veien forsterket hele opplevelsen,» sa de to med tommelen opp for denne fotografen og skribenten. Guri er tante til Camilla, og med seg hadde de også mor og bestemor Kjellrun Heggem.

Første dagen med påskevær på VM-arenaen.

Vi kjørte nedover gjennom et Tyskland som bød på 20 varmegrader. Kom omsider fram til arenaen i Seefeld på torsdag. Med 10 varmegrader og skarp sol på 1180 meters høyde. Jeg fikk kjøpt en bitte liten stift med solfaktor 30. Ble kvit i ansiktet og på lepper, men unngikk solskade. I alle fall i første omgang. Senere skulle det bli verre. Basen vår var i utrolig vakre Oberammergau, en liten times kjøring fra Seefeld. Hver dag passerte vi bakken i Garmisch, den berømte hoppbakken som hvert år huser nyttårshopprennet.

Slike hus finnes i hver en gate i Oberammergau. Ta turen dit. En perle av en småby.

Siste morgenen tok jeg en liten spasertur i Oberammergau. Jeg tar med noen bilder som viser alle de flotte husene. Jeg gikk meg også en tur innom den prektige kirken. Snakket med ei eldre dame utenfor. Hun var på tur inn til gudstjeneste, og lurte på hva jeg skulle. «Vm-turist,» forklarte jeg. «Heia Norge,» sa hun blidt. Så gikk vi hver til vårt.

Historisk VM. Det norske flagget til topps 13 ganger.

Nordmennene skrev skihistorie i Seefeld. 25 medaljer, hvorav 13 gull. Vi skrev opplevelser inn i minnebøkene våre så blekket sprutet og mobilkameraet gikk varmt. Rundt om på stadion kunne man fort gå seg på en og annen verdensmester. Torbjørn Løkken, Anette Bøe, Oddvar Brå, Bjørn Einar Romøren…. Noen fikk stolte selfies, deriblant meg selv. Vi møtte supportere fra mange land, heiet sammen med noen finner på stafetten, jublet med polakker i hoppbakken og takket tyskere og østerrikere høflig for kampen etter at Riiber hadde knust dem i kombinert. No hard feelings. Ellers var det overraskende lite fyll på arenaen – selv om det ble solgt alkohol overalt. Jeg så kun en som slet skikkelig med ganglaget og en som sov (eller slappet av). Her har Holmenkollen noe å lære. Der har fylla tatt helt overhånd.

Polske venner i vått vær. Hun smiler, han griner. Det er akkurat blitt polsk VM-seier i hopp.

Fredagen ble en litt annerledes dag. Med ordentlig grisevær. Terje og jeg holdt ut til siste hopper, ikke en tråd var tørr. Brillene dugget og telefonen sto i fare for å drukne. Men dette gjorde ingen verdens ting. «Artig å ha opplevd en slik dag, også,» sa Terje da vi forflyttet våre hardt prøvede legemer nedover mot bussen, cirka to kilometer unna. Det gjelder å være positiv. Man drar ikke til Sefeeld for å surmule. Det kan man gjøre hjemme. Men også der kun i begrenset omfang.

VM-profilen Jarl Magnus Riiber sammen med flere fornøyde nordmøringer på tur. En herlig idrettsmann.

Hva ble den største opplevelsen? Tja, det er vanskelig å plukke ut en enkelt episode, en enkelt medalje. Men; 5-mila ble noe spesielt. Med Lyn-løperen Hans Christer Holund i hovedrollen. Siste mila gikk jeg hvileløs att og fram på tribunen. Sjekket tider med egen stoppeklokke. Egil Brevik var ikke mye bedre. Vi dannet en allianse, en union. Til fremme for Holund. Og jammen klarte han det ikke. På selveste bursdagen til Lyn, favorittklubben min. Jeg innrømmer det gjerne; midt i high five og jubel måte jeg tørke en tåre eller to. Dette var idrett på sitt aller vakreste. En outsider, en sliter med mye motgang bak seg, hadde vunnet VM-gull.

Egil Brevik – en skientusiast av de sjeldne. Sammen heiet vi fram Hans Christer Holund.

Så går det ikke an å komme utenom Jarl Magnus Riiber. En herlig og leken idrettsmann. Overlegen og slagkraftig som en Northug, verbal og imøtekommende. En gave til kombinertsporten. Mange kunne vært nevnt. Ja, alle de flotte, norske utøverne. Og de svenske jentene. Og polske hopperne. Alle de trivelige folkene vi traff. Vikinger med hjelmer og medaljer, trommeslagere og kroverter. Hyggelige vakter og ivrige handelsmenn.

Guri, Kjellrun, Arvid og Camilla. En super kvartett.

Og atter en gang; selve turen med gamle og nye venner. Den preger meg fortsatt. Fordi jeg blir så glad av å omgås så fine folk. Så dedikerte folk. Takk skal dere ha. Hilsen meg.

Kjør rett fram, Jostein. Det er veien hjem. Kun et par hundre mil å kjøre. Det er småtterier for Trollheimen Turbuss. Verdens mest positive buss-selskap.

Komfort Reiser, Dompen AS og Trollheimen Turbuss tenker seg mer samarbeid framover. Det blir Hardanger og Rosendal i sommer, Tyrol til høsten og VM på ski i Oberstdorf om to år. Takk for samarbeidet til Anders, Jostein, Arnleif og Johan. Dere er en knippe optimister og perfeksjonister Bodil og jeg setter stor pris på å få være sammen med. Vi er heldige!

En skjeggete skeptiker på tur. Men kubjølla fra Kvendbø rundt halsen. Noe må man ha med seg hjemmefra!
Terje, Ellen og Terje på hjemtur.
Utsikt fra rommet vårt i Oberammergau.
Bodil tar en liten pause fra 5-mila.
Tore Vognild med jakke fra Planica. En ekte supporter.
Anders og Alf på tur gjennom Tyskland.
Morten The Viking og jeg. Vi fant tonen rimelig greit.
Artige karer og gode venner. Bjørn. Tore og Arvid.
En blid supporter på Tribune C. Ingrid Reiten.
Gull feires med gull-champagne. Terje er godt forberedt.
Takk til denne fantastiske gjengen!
Jeg tog dette bildet av storskjermen da Ingvild og Therese fikk gull og sølv. Jeg synes bildet forteller det meste og vennskap og store prestasjoner.

Takk for denne gang, More to come!

Ole M

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s