Når fly ikke flys

På tur ut fra Liverpool via Manchester airport.

Vi har booket om reiser, kjøpt nye reiser, flydd omveier, kjørt drosje med Gary fra London til Liverpool, prøvd i timevis å nå supporten i SAS, fulgt med på nyheter og bare håpet det beste – uten noen bekreftelse av noe slag fra SAS.

FAR OG SØNN: Johan Ivar og undertegnede. Ut på tur til Liverpool. Her fra Anfield fredag kveld. 5-0.

Så kommer vi til flyplassen i Manchester og møter dyktige og smått humoristiske Serena. «Hvorfor valgte dere meg,» sier hun oppgitt, men med glimt i øyet. Hun tar fatt på oppgaven med å ordne opp i doble bestillinger og usikre avganger. I løpet av 15 minutter er alt i boks. Refusjoner og hjemreise er sikret. Via Stockholm og noe ventetid. Det er noe med å møte den rette. Da går alt så meget bedre. Slik er det i livet.

PÅ TUR: Berga. Alt i boks til hjemturen. Takk til Serena bak skranken.

Vi møtte Serena. Den rette.  I disse streiketider med så å si null support ut til reisende (9 timers ventetid på søndag), unner jeg alle å møte ei som henne. Som ikke stresser – men som tuller litt, slenger noen kommentarer, tar de riktige telefonene og ordner det SAS-supporten ikke kunne hjelpe oss med. Ikke det at vi trengte så mye hjelp, egentlig. Vi har vært ute noen vinterdager før. Men når det ER kaos, når Johan Ivar MÅ hjem til jobb på torsdag, da er det en BEKREFTELSE vi trenger. På at alt er ok. Eller at det ikke er det.

SØSKENBARN. Johan Ivar og Bendik. Sistnevnte er pilot og skal begynne i SAS neste uke.

Men; når dette er sagt, vet jeg at det er noen tusen der ute som nå maser konstant på de stakkars hjelperne i SAS. Dette er ikke enkelt. Men; SAS er jo heller ikke noe filleselskap som flyr noen lokale ruter i utkanten. Kanskje bør de sørge for å være bedre forberedt på situasjoner som dette? Streik er jo ikke en oppfinnelse av i går. De første streiker i Norge var i bergverksdriften på 1600-tallet…

KULTUR: Mektige Liverpool Cathedral. Topp ti av de største i verden.

Hvorfor har Johan Ivar og jeg så vært i England? Ja, hvorfor er man i England? Det kan være mange grunner til det. Fotball, musikk, annen kultur, historie, slekt, shopping, byliv…. For oss er dette alltid en blanding av mye. Selv er jeg i overkant begeistret for byen Liverpool. Jeg håper det blir mye tid til byen og fotballen i årene som kommer.

SUPPORTERE: Jamie Webster synger for 800 i hagen på Hotel Tia før Huddersfield-kampen.

Vi bodde på Hotel Tia denne gangen, et steinkast fra Anfield stadium. Det var artig å se hotellet i drift. Bodil og jeg er jo medeiere i prosjektet, og har fulgt utviklingen av hotellet helt siden starten. Det er lett å la seg imponere over det enorme trykket rundt Hotel Tia på kampdager og helger. Det skal litt til å håndtere 800 gjester i hagen og baren. Men det aller meste går bra. Dyktige folk styrer på og jobber, nordmenn og lokale briter hånd i hånd. Hotel Tia er på mange måter blitt en del av Anfield-miljøet til daglig. Mange lokale jobber der, og de ser at disse nordmennene som har slått seg til der med sine prosjekter og drømmer, virkelig bryr seg om dem og lokalmiljøet. Der ligger noe av svaret på hvorfor dette er blitt en suksess, tror jeg. Pluss den enorme kontaktflaten deler av eierskapet har.

VI FANT: Johan Ivar fant sin stein blant flere tusen brostein utenfor Anfield.

Johan Ivar har fått sin egen brosten utenfor Anfield stadium. Med navn på. Vi skulle prøve å finne den blant tusener av steiner. Jeg må si at letingen føltes noe håpløs i starten. Vi gikk i gang med en plan, et system, men begynte etter hvert å improvisere. Noen andre ble også med. Bendik, blant annet. En times leting ga ingen resultater. Så vi gikk på Liverpool-shopen i stedet. Handlet noe småtteri. Gaver, helst. Så var Johan Ivar søkk borte. Han ble funnet ute blant stenene. På ny leting etter steinen sin. Og han fant den. Til stor glede og tilløp til jubel. Artig.

HISTORIE: Det er alltid fint med en spasertur i området rundt hjemmet til John Lennon. Strawberry Fields er like ved. Jostein og Ragnhild og familien bor også en liten spasertur unna.

Ellers ble det fine dager i regn og vind og sol. Tenker jeg nå når jeg sitter i Stockholm og skriver. 5-0-seier til Liverpool, hyggelige møter med folk, deriblant slekt. Lange spaserturer i parker og langs elva, handel, mat og god drikke. Cavern, så klart, og hyggelige Ilforno, The Hub, Albert dock, Bold street og Liverpool Cathedral. Pluss en tur ut til Strawberry Fields og Woolton med den suverene lunsj-restauranten Coast. I Liverpool er det bare å ta for seg av alt som er hyggelig og spennende.

LEILIGHET: Her bygges det. Bodil og jeg har kjøpt leilighet i sjuende etasje. Den blir ferdig til jul.

Det blir ny tur til sommeren. Da har forhåpentlig SAS-pilotene kommet seg i arbeid igjen. Det er litt dumt med fly som ikke flys. Har vi erfart den siste uken. Men det er sikkert gode grunner til at flyene står. Den debatten skal jeg ikke legge med oppi her…

(takk til Serena, Jamie, Gary, Camilla, Jostein og flere med dem)

Ole M

HOTEL TIA: Hotellet er elsket av supporterne og mange andre.
PERFEKT STED: Coast i Woolton er et perfekt sted for lunsj.
LETING: Ikke enkelt å finne sin egen sten her. Men; Johan Ivar klarte det.
CAVERN: Hyggelig møte med noen belgiere nede på Cavern Club.
GAMBLING: Litt gambling på Anfield før kamp. Jeg tippet så klart 5-0…..
ANBEFALES: Prøv The Hub neste gang du er i Liverpool!
TAKK: Hote Tia, takk for denne gang.
Vi er på vei. Serena ordnet opp. Fremst der framme sitter en pilot som flyr!
VOKTERE: Liverbirdene oppe på Liver Building passer på byen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s