Rett og slett vakkert

Pønsj og Wok i vakker samklang.

Tre varmegrader ute, full sommer inne. Med sangere i full harmoni, lekne og hundre prosent sikre i sin sak. Fra Taube til Bremnes og Vamp, fra Prøysen til Sinatra og Beatles. Ikke en eneste sur tone så langt øret kunne høre den drøye timen konserten varte. Jeg snakker om Pønsj og Wok i Øksendal kirke i kveld. Den første søndagskvelden i mai. Med snøvær nesten helt ned til nysådde kornåkre og grønne plener.

Pønsj er fra Kristiansund. Tre menn, tre damer. Wok er noen flere til å lage samklang. Fire damer, fem menn. Lørdag sang de i Kristiansund kunstforening, søndag var Øksendal kirke så heldige å få besøk av de to ensemblene.

Kirkerommet passet de to vokalgruppene helt utmerket.

For å starte med slutten. Vi får et ekstranummer. Ok da, sier sanger Bjørn Hovde smilende. Så sprer alle sangerne seg rundt om i kirken. Står ved sidene, framme og bak. Kyrie eleison begynner så smått å fylle kirkerommet. Og vi sitter midt i musikken. Midt i den krystallklare klangen. De høye tonene, bassen som nesten får kirkegulvet til å vibrere. Det er mektig. Og så riktig tenkt av sangerne. Ved å stå slik, byr de på seg selv, kommer nær et ganske så stort publikum. Sang er en ting. Presentasjon og kommunikasjon noe annet. Her får vi alt på en gang.

Jeg innrømmer det gjerne; ofte synes jeg konserter blir for lange. Kan fort komme til å kjede meg, enten det er rock eller akustisk musikk. I Øksendal kirke gikk tiden veldig fort. Ja, jeg kunne faktisk ha sittet der lengre. Hørt enda mere sang. Hørt enda flere fine verbale introduksjoner til sangene. Gjort på denne måten, begynner det hele å bli en forestilling. Der har mange mye å lære av Pønsj og Wok.

Wok på scenen sammen med Vamp i november i fjor. De tok med seg to Vamp-sanger til konserten i Øksendal.

De to vokalensemblene har sangere som virker hundre prosent sikre på det de gjør. Rett på. Så klinger det klokke rent. Ingen nøling. Jeg blir imponert av slikt. Jeg som har sunget mye, men aldri i kor. Bare i band og noen andre sammenhenger. I cirka 45 år. Så noe har jeg da lært og erfart. Derfor mener jeg meg litt kvalifisert til å si at Pønsj og Wok begir seg ut i harmonilandskap som ikke er helt enkelt å få til å låte skikkelig. Dette er høyt nivå. Som krever musikalitet til terningkast seks. Et nordmørssamarbeid av de sjeldne på det området jeg driver med til vanlig, nemlig kultur.

Hva vi fikk høre? Tja, jeg tok ingen notater, men mener å huske det meste. Folk koste seg og drømte seg borte. I «Den fyrste song» og «Liten fuggel». Smilte og lot seg rive med i «Tango for to» og «Se for et vær det e». Eller når ensemblene møttes i samklang i «In my life» av selveste The Beatles.

Og til slutt altså; Kyrie eleison. Rørende vakkert. Takk for en fantastisk konsert!

Ole M

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s