Stikk Ut er formidabel suksess. Store opplevelser og felles turglede. Og mye god helse. Det beregnes cirka 100 kroner i helsegevinst per tur. Det betyr at helsegevinsten, bare i Sunndal, nærmer seg en halv million kroner allerede etter halvannen måned med Stikk Ut 2019. Det er intet mindre enn fantastisk.
Per 16. juni er det 4414 registrerte turer i Sunndal. Antall deltakere har akkurat passert 1000. Stikk Ut er blitt en folkevandring. Den forteller heller ikke hele historien. Det er nemlig mange der ute, på fjelltopper og nede i daler, som ikke registrerer seg på Stikk Ut sine sider. Dermed er tallet høyere. Adskillig høyere, tror jeg. For eksempel: Forrige lørdag var jeg på Ekkertind. På turen møtte jeg rundt tjue fjellgåere. Noen snakket jeg med. Men bare et par av dem var registrert i Stikk Ut. «Vi går likevel, vi,» sa en surnadaling og smilte. Og lurte litt på vei og retninger. Heldigvis er jeg blitt litt kjent i sunndalsfjella. Og kan svare for meg. Sånn noenlunde, i alle fall.
Lørdag registrerte jeg med som nummer 255 inne i Jokkerdalen. Så var det vel noe lignende på Børsetkjerringa i dag. Rundt 250. Det fine med begge disse turene, er at du kan finne enda flere naturopplevelser. Dalavatnet er ikke langt unna Jokkerdalen, Kjerringvatnet er et godt alternativ når du skal ned fra Børsetkjerringa. Vi har en natur ut av en annen verden. Sunndal er rett og slett vill og vakker. Og tilgjengelig. Det skal ikke mye til før du er midt inne i villskapen. Stikk Ut-turen opp til Vinnu er det beste eksemplet. Cirka 500 meter oppover stien. Så er du midt inne i fossen. Altså; Sunndal er raus på opplevelser. Byr på seg selv rett ved siden av riksvegen.
Jeg har ikke vært særlig flink med Stikk Ut-turene i år. Det har vært altfor mye annet å drive med. Turer, arbeid og ikke minst; vedarbeid ved fantastiske Lauvåa. Dette er og blir mitt favorittområde i Sunndal. Hoås, Solem og videre oppover, Brooklyn bru og Lauvåa med stillheten og villskapen. Der kan det dukke opp tanker du ikke visste fantes. Til og med en og annen idé. Men; der kan det også være helt tanketomt. Under hjelmen. Mens motorsaga går. Kun rutine og gammel kunnskap. Motorsag og vedklyving med øks burde vært en del av Stikk Ut. Da hadde jeg ligget mye bedre an. Nå står jeg bokført med 6 turmål. Det er jo helt forfedelig.
Dagens tur opp til Børsetkjerringa var litt slitsom. Etter fotballcup og grillmiddag i Surnadal stoppet jeg bare på oppe i Børsetlauvet. Kroppen kjentes bra ut. Utstyrt med ei vannflaske og ingenting annet, nådde jeg Børsetberget helt greit. Så ble det verre. Det ble rett og slett et slit. Arrangøren av turen hadde heller ikke lagt inn noen pauser. Men opp kom jeg. Alt dette i sterk kontrast til fredagens tur til Dalavatnet. Da var det masse energi. Følte meg som en blanding av Warholm, Ellefsæter og Fantomet. Lang steg og tilløp til løp i motbakke, utrolig fornøyd kar. Men; det er vel slik det er. Når man ikke driver målrettet trening. Når trua er større enn forstanden.
Lykke til videre med årets Stikk Ut-sesong! Jeg skal bidra med alt jeg kan framover. Plutselig slår vi alle rekorder. I verdens fineste natur!
Ole M – som takker for turen så langt. (Og snart kommer det mer. Fra vakre Innerdalen, Åmotan, Flånebba og enda noen flere turmål)
PS; jeg prøver å promotere Liverpool på alle topper nær 1000 meter. Utrolig barnslig. Joda. Jeg vet. Men noe skal man jo finne på. Og saken er god. Verdens beste by fortjener all mulig oppmerksomhet.
