Bussen ruller nedover motorveiene i Tyskland. En flokk traner flyr over oss, på tur en helt annen vei. Da blir ikke de å se på Knödelfesten i St Johann kommende lørdag. Men dit skal vi. Med åpne sinn og store forventninger.
Komfort Reiser, Dompen Reiser og Trollheimen Turbuss er på tur sammen med 43 gjester i bussen. De kommer fra flerre steder; Halsa, Sunndal, Rindal, Innfjorden, Tingvoll, Midsund og Raudsand. Fra Rostock og nedover Tyskland mot Berlin passerer vi store og små klynger med vindmøller. Jeg leser at Tyskland henter 9 prosent av sin elektriske kraft fra vindkraften. De ruver i landskapet, og ser egentlig ikke så stygge ut. Men de tar liv. Tysk vindkraft dreper 1200 tonn innsekter årlig. Og sikkert en betydelig mengde store og små fugler.
Men disse har ingen stemme, og kan ikke klage. Det gjør imidlertid nå folket i deler av Tyskland. De vil ikke ha noe mer utbygging av vindkraft. Partiet «Freier Horizont» er opprettet i Mecklenburg-Vorpommern i nord-østlige Tyskland. Dette partiet stiller nå i lokalvalgene. En avis skriver: Problemet med vindkraften er enkelt og greit: Innbyggerne. De vil ikke ha det. Så nå flyttes tysk kapital over til prosjekt i andre land, som i Norge. Der er prosjektet på Frøya 70 prosent eid av et tysk selskap. Trønder Energi eier resten. Mye av kraften skal eksporteres til Tyskland.
Det er rolig på bussen. Mil etter mil ruller vi av gårde. Flatt landskap, en og annen bru, hundrevis av trailere (sikkert tusener). Jeg er vanligvis ganske urolig av meg. Men på bussen havner jeg i et slags ventemodus. Jeg trykker både på mute- og pauseknappen. Hjernen tar timeout. Timene går uten at man helt forstår…. Men det er i dag. Og i morgen. Snart skal vi skjerpe sansene og ta inn store opplevelser. Som nevnt ovenfor.
Dette er ikke ment som noe innlegg om landbasert vindkraft. Jeg har nemlig aldri tenkt på vindmøller som særlig skjemmende. Tørre fosser tar seg ikke særlig bra ut de heller. I Norge er det også uenighet om hvorvidt vi trenger mer ny kraftproduksjon. Spørsmålene knyttes blant annet til krafteksporten og til det mange mener er manglende utnyttelse og effektivisering av eksisterende kraftanlegg.
Vel, nok om kraft og dype problemstillinger. Vi drar gjennom Tyskland til Østerrike for å kose oss, og for å lære litt mer om lokal historie og kultur. Vi skal opp i tårnet på ærverdige Bergisel-bakken, vi skal på båttur og togtur, det blir Tyroleraften og fest i St. Johann. Og kanskje tar noen av oss turen til topps i Hahnenkambakken, Die Streif, i Kitzbuhel. Den blir gjerne omtalt som verdens farligste utforløype. Både Atle Skårdal, Lasse Kjus og Kjetil Jansrud har vunnet i Kitzbühel. Dermed er navnene deres skrevet inn i alpinhistorien for alltid.
Ellers synes jeg det er dramatiske bilder i Driva fra flommen i Surnadal. Jeg føler med bøndene som har mistet både kyr, kalver og sauer. Så handler ikke dyr bare om drift og penger. Bønder bryr seg om dyrene sine. Da er det tøft å se dem drukne i vannmassene. «De får jo erstatning,» vil helt sikkert noen si. Joda, det får de sikkert. Men den vil aldri gjøre opp for de personlige belastningene, ei heller for tap av avlsdyr som var tenkt å sikre produksjonen i mange år framover. Dette er rett og slett grusomt. Tenker jeg; mens sjåfør Jostein kjører inn på en ny vei i retning Leipzig. Dagens mål, Dessau, ligger cirka to timer unna.
Ole M
