TYROL: Det er storfest flere steder i Tyrol. Knödelfest. Dagros hentes ned fra sommerbeite, pyntes til fest og vandrer gjennom gatene i en flott prosesjon. Vi fikk oppleve noe av dette i dag, i byen Pertisau. I morgen får vi mange timer med stor ståhei i St. Johann . Knödel er for øvrig noe av det samme som vår potetball – som østerrikerne ofte serverer til middag i stedet for potet.
Det er også noe som heter Knödelsuppe. Jeg tok sjansen på en porsjon i går, på toppen av Hahnenkamm. For å si det slik; utsikten var bedre enn suppen. Men noen liker suppen godt. Hver sin smak, altså.
Vi hører kyrne med det samme vi kommer ut av bussen i Pertisau, etter en flott båttur på Achensee. Rauting og bjølleklang. Pluss masse med folk som står rundt en inngjerding. Der finner vi dem, alle kyrne, flott pyntet og klare for fest. De er litt urolige, vandrer rundt i flokk, og lurer sikkert på hva i all verden dette er for noe. Noen har helgenbilder framme i skallen. Granbar og roser pynter ellers opp. Ei ku spiser pynten til den andre, uten at det gjør noe stort inntrykk. «Skal tro hva de tenker,» sier Bodil. Ja, si det. Etterpå var det prosesjon gjennom hovedgaten. Det hele setter sine spor…
Det er fredag og snart helg. Akkurat som om det gjør noen forskjell for reisefølget. Her er ferie. Da er det helg hver dag. Dagen starter med busstur til Jenbach. Det er litt kaldt på morgenkvisten. Men shorts får holde. Har man valgt antrekk, så har man valgt antrekk. Et damplokomotiv skal ta oss med opp til Achensee. På det meste snakker vi om 16 prosent stigning. Lokomotivet stønner og bærer seg, røyken ligger tjukk, lokomotivet bruker 350 kilo kull på den 6 kilometer lange turen. Det er tett og trivelig i vogna. Noen ganger åpenbarer den flotte utsikten seg. Etter en time er vi framme og klare for båttur på vakre Achensee 930 meter over havet.
Det er fine dager i Tyrol. I dag er det skyfri himmel og rundt 20 grader. I går var det like ens. Da var vi oppe på toppen av Die Streif, utforløypa i Kitzbühel – den mest fryktinngydende av alle utforløyper. Vi tok gondolbanen opp. En luftig tur på rundt ti minutter. På toppen sjekket vi selvsagt startbua. Den vi kjenner så godt fra tv. Derfra går løypa stupbratt ned. Her er det ikke snakk om å åpne forsiktig. Livsfaren er konstant fra start til mål, i rundt to minutter. At noen i det hele tatt kan vurdere å sette utfor! Attpåtil på blankis. Herlig galskap. Som alle vi sportsinteresserte setter stor pris på.
Vi gikk noen kilometer videre fra starten av utforløypa – til 1800 meter over havet. Toppen av utforløypa ligger på drøye 1600 meter. Om noen skulle fare forbi Kitzbühel, anbefales en tur opp med gondolbanen. Naturen med alle fjellene er imponerende. Det er grønt helt til topps, derfor virker ikke fjellene så fryktinngydende. Og opp til nesten hver topp går en bane. Der ligger gjerne en restaurant og gode turmuligheter. Turisme er stort her nede. Gode tilrettelagte opplevelser står i kø. Om det handler om kyr, båter, gondolbaner eller gamle tog.
Dagen i går ble avsluttet med en heidundrende Tyroleraften. Dans og trekkspill går aldri av moten, i alle fall ikke i Tyrol.
Mens jeg skriver, nærmer vi oss Innsbruck. Det blir middag, og senere skal vi på konsert i St. Johann. Knödelfesten skal åpnes og Dagros skal pyntes. Og vi skal se på. Fra bussen ser jeg to nye gondolbaner. Husene er pyntet med blomster og alt virker ryddig og i orden rundt østerrikerne. Herlige Tyrol.
Ole M
