En senator midt i turstien

Det er mangt du kan møte på når du er på tur i Sunndal. Midt i turstien kan du få deg en overraskelse. Ikke bare fordi naturen er storslått. Men fordi historien melder seg på. Slik som midt oppe i Lundlibakken. Der får du plutselig beskjed om at du står på fødestedet til en amerikansk senator.

ÅMOTAN: Der elver møtes…

Ole Johnsen Lundli var hans navn. Født midt oppi den bratte bakken fra Åmotan til Lundlia. Året var 1873, bakken var like bratt som nå, vilkårene for drive gard og overleve var sikkert ikke all verden, derfor flyttet familien ned til Børstølen, ikke langt fra Jenstad, allerede året etter at Ole ble født. De flyttet med seg alt de eide, både fjøs og eldhus. På Børstølen vokste Ole opp.

LEVD LIV: Det er rester etter levd liv oppe i Lundlibakken. Her ble han født, Ole Johnsen Lundli.

Oppe i Lundlibakken står fortsatt noen rester etter levd liv. Jeg har vært der før. Søndag ettermiddag var jeg der igjen. Rimelig alene i skodde og regn. En perfekt dag for en uforstyrret tur. Fra Åmotan og oppover Lundlibakken får du opp pulsen. Det er bratt og det er langt. Omtrent midt i bakken møter du på Ole Lundli, eller O.J. Lundly – som han ble hetende senere, etter at han som 17-åring emigrerte til Amerika. Til Dawson, Minnesota.

DRØMMEN: Hva tenkte han , Ole Lundli, da han forlot dette flotte landskapet….Hva drømte han om?

Jeg leser meg gjennom historien. Et storslått og spennende liv langt unna blir beskrevet, vi snakker om Sør-Dakota, Minnesota, Nebraska og det forjettede land, Amerika. Hvilke drømmer hadde Ole da han forlot dette sted? Jaktet han lykken? Eller hadde han allerede pekt ut en retning i livet?

FARGERIKE: Høsten fargelegger Lundlibakken.

Høsten fargelegger stien opp Lundlibakken. Jeg ser mot Jenstad, mot Svøu og elvene. Det er et glimt av klarvær. Snart skal det forsvinne. Snart skal skodda legge seg over dette overmåte vakre landskapet. Over det jeg mener er den fineste og mest spennende turstien i Sunndal. Dette er Fossenes rike, dette er historie, fjell, landbruk, jaktmarker, elver som møtes, flotte garder og mektig furuskog. Jeg kunne ha gått her i dagevis. Selv om jeg ikke ser noe i all skodda, vet jeg at det ligger der; alt dette mektige og fabelaktige. Den dagen Gud skapte Åmotan, Lundlia, Svisdalen og Jenstad, må han ha vært i skikkelig go’lage.

VEIEN FRAMOVER: Det må ha vært en lang vei…

I Minnesota bodde Ole Johnsen Lundli hos morbroren og presten, Arnfinn Utheim. Ole valgte samme veien. I 1900 ble han ordinert til prest, og fikk sitt første kall i Wisner, Nebraska. Opp gjennom årene hadde han mange kall i forskjellige stater, og fra 1914 til 1916 ble han valgt inn som republikansk senator for Sør-Dakota. Når jeg hører ordet senator, tenker jeg Kennedy. Så tenk det, en amerikansk senator fra Lundlibakken. En Ole. Det må ha vært en lang vei med mye forsakelse og arbeid. Og helt sikkert en sterk tro. Både på Gud og på at det meste er mulig.

LUNDLIA: Prøver å gjemme seg…

Jeg kommer opp til husene i Lundlia. De prøver å gjemme seg i skodda. Men jeg ser dem. Lurer på om jeg skal stikke innom og forstyrre søndagsfreden. Men jeg lar det være. Er våt og litt kald etter en time i regnet. Så tenker jeg på at dette er det landskapet Ole Lundli hadde i tankene når han lengtet hjem. Disse fjellene. Elvene. Trollskogen. Han holdt godt kontakt med foreldrene hele livet, og ifølge plaketten på turstien var han tilbake til gamlelandet enten i 1909 eller 1910. På den turen skal ha holdt en gripende tale til folket på Gjøra. Ole Johnsen Lundli ble rammet av slag og døde i 1949. Han er gravlagt ved siden av sin kone og datter på en kirkegård i Noibrara, Nebraska.

VI SKULLE GJERNE HA HILST….: Vakre farger på stier på stedet der Ole Lundli ble født.

Jeg går videre fra Lundlia, er ikke engang halvveis på turen. 4,5 kilometer igjen. Det er regn, bruer, elver, kvernhus, fosser, skogsveier, stier, kulturlandskap, tid til en kaffekopp og noen flere tanker om Ole Johnsen Lundli. Senatoren. Presten. Jeg er sikker på at han var en klok og modig mann. Skulle gjerne ha møtt ham. Hilst på ham og kjent på kraften.

TROLLSKOGEN: Man kan bli religiøs av mindre…

Den gamle skogbrukeren i meg våkner når jeg går på stien ovenfor gårdene på Jenstad. En utrolig fin furuskog. Skodda henger nede i tretoppene. Jeg ser ikke husene der nede. Men finner bilen. En enslig Toyota. Dette ble ikke den store utfartsdagen. Ikke et mylder av folk. Men likevel en stor dag i fotsporene til selveste senator og prest O.J. Lundly.

Ole M

KVERNHUSET: Perfekt sted for en kaffekopp.
TROLSK: Lindalsfallet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s