Noen forhold varer livet ut. Takk, Lynyrd Skynyrd .

Lørdag kveld satt vi tre generasjoner på Wembley Arena og ventet på Lynyrd Skynyrd. Bandet jeg har fulgt siden tidlig 70-tallet. Noen forhold varer livet ut. Ikke alle blir skilt.

Tre generasjoner på tur. London med masse opplevelser. Lynyrd Skynyrd, School of Rock, parker, sol, shopping og mye mer.

Salen koker av forventning. I kveld skal Lynyrd Skynyrd ta avskjed med London. De skal gi seg. Helsa til en av grunnleggerne, Gary Rossington, er for skral. Turnelivet er over. Jeg skal se dem for sjette og siste gang. Linn Bente og Johannes for første gang. Vi er tre generasjoner på en slags pilegrimsferd. Vi er en del av Skynyrd Family. Det er omtrent som å være på The Kop på Anfield. Et uangripelig fellesskap. High five. Klemmer. Jeg ser ikke noen jeg ikke liker. Johannes får oppmerksomhet. Han er muligens den yngste blant de 12500.

Johnny van Zant. Broren til Ronnie som døde i flykrasjet. En utrolig vokalist og formidler.

Så smeller det. Legendene fra sørstatene kommer med lyn og torden. Med tre gitarer som gråter og hyler. Som dundrer i et tungt komp. Det er allsang og tårer, gnistrende rock’n roll, fantastiske musikere og en vanvittig bra lyd. Alt på en gang. Johannes på 10 år gliser bredt. Dette er mye tøffere enn han hadde ventet. På gitarsoloen i Freebird må ti-åringen opp av stolen. Det blir utøvd luftgitar på høyt nivå. Sånne fine familieselskaper kjennes gode og verdifulle.

De falne. Hedres på alle Skynyrd sine konserter. Tøffe liv. Mye uflaks.

Igjen: Skynyrd Family. Simple Man. Gamle bilder ruller over skjermen bak bandet. Alle de falne på veien. 12 stykker i tallet. Ronnie, Bob, Allen, Jo Jo, Ean, Leon, Hughie, Bill, Cassie, Steve, Dean og Ed. Sistnevnte med riffet til Sweet Home Alabama på samvittigheten. Ed King. Det fatale flykrasjet i 1977 satte en stopper for Lynyrd Skynyrd. Da var de på sitt beste. Tre i bandet omkom.

Min første og siste Skynyrd-billett. 1997 og 2019. Og et Skynyrd-glass.

Det tok ti år og noen forsøk på solokarrierer før de ble samlet igjen. Siden har de spilt. Med ulike besetninger. Bare Garry Rossington er igjen. The only living boy. Min helt. PÅ Wembley bærer jeg så klart ei skjorte med bilde av Gary på. Av alle personer jeg ville ha møtt, står han blant de øverste på listen. Sammen med Jimi Hendrix, Keith Emerson, Martin Luther King, Einar Gerhardsen, Toralf Engan, Gjermund Eggen, Allen Collins og Knut Hamsun.

Gary Rossington. The man. The only livin’ boy. Min helt!

Så er det slutt. Vår lille verden inne i Wembley Arena koker. I halvannen time har alt annet vært stengt ute. Vi er lykkelige og triste på en gang. Nå er det over. Men musikken vil leve videre. En del av livet mitt gikk akkurat av scenen. Jeg glemmer alt jeg har av skjorter og jakker og går ut. Henter dem etterpå. Da er salen tom. Bare riggere jobber på scenen. Birmingham neste for Lynyrd Skynyrd.

Noen folk på Wembley. Pink med konsert på stadion, Skynyrd i Wembley Arena.

Ute i Wembley-kvelden er alt kaos. Vanvittig med folk. På stadion har Pink spilt. Nå møtes publikum fra både Arena og stadion. Vi kikker nedover mot togstasjonen. Der står ei kø på cirka fem ganger sunndals befolkning. Heldigvis har jeg en liten taxi-avtale i bakhånd. Men; jeg lurer på hva den er verdt. Ringer og sjekker. «Alt ok,» sier en stemme på telefonen. «Dere vil bli plukket opp om noen minutter.» Noen minutter blir til 45 minutter og noen flere telefonsamtaler. Da blinker noen lys nede i krysset i alt kaoset. Vi er lokalisert. Setter oss inn i bilen. «For en kveld,» sier sjåføren. «Snill kar,» sier Johannes. Og vi blir kjørt til hotelldøra i Kensington. Vi gir ham fem pund ekstra.

Litt av en reise. Så glad for at jeg fikk bli en bitteliten del av den.

Jeg har opplevd Skynyrd på Rockefeller, Spektrum og Frognerbadet i Oslo, i Helsinki ishall, Manchester Arena og Wembley Arena. Så kom de aldri til Bergen. Da sto jeg og Bjørnar og Gunn Heidi der med billetter. På plass i byen. En snøstorm på Hardangervidda stoppet bandet. En håpløs nedtur. Mitt forhold til Bergen ble satt på en hard prøve. Byen er fortsatt ikke Bergen og laget har aldri vært Brann. Bodil og jeg skulle høre Skynyrd og Deep Purple i København. Vi tenkte å gifte oss der.  Så ble bandet rammet av sykdom. Både planlagt konsert og giftemål ble avlyst. Året er vel 2003. Dette har jeg ikke fortalt til noen før. Men nå vet dere det. Vi giftet oss året etter, og er fortsatt sammen. Men noe Skynyrd-bryllup ble det ikke. Det var en av mine beste planer som gikk i vasken den gangen.

Lynyrd Skynyrd i Oslo Spectrum i juni 2009. Jeg og Johan Ivar var der.

Jeg kunne ha skrevet en bok om mitt forhold til Lynyrd Skynyrd. Jeg aner ikke hvor mange plater og cder jeg har av dem. Noen hundre, vil jeg tro. Jeg har bøker, biografier, skjorter og andre ting. «Lyden av Lynyrd Skynyrd, pappa, det er deg, det,» sa Gunn Heidi for lenge siden. Og jeg husker en gang på Kvendbø. Gården jeg vokste opp på og drev i nesten tjue år. Jeg parkerte bilen ved låven, slik jeg brukte. Åpnet døra og hørte lyden av rock’n roll fra stua. «Tomorrows goodbye,» med Skynyrd overdøvde all fuglesang og fossedur. Inne satt to jenter og enset ingenting. Gjorde kanskje lekser? Jeg husker ikke helt. Men en ting husker jeg: Jeg tenkte at noe – NOE – hadde i alle fall gått helt greit.

Manchester april 2015. Synne og jeg et sted der oppe i amfiet. En fantastisk dag.

Hele vår familie er Skynyrd Family. Synne har opplevd dem live, det samme har Bodil, Linn Bente, Johannes og Johan Ivar. Jeg kjøpte lp-en Second Helping tidlig på 70-tallet. Tror det var på Play Time i Trondheim. Balladen om Curtis Lowe finnes på den platen. Ingen kunne spille blues som ham. Old Curtis. Old Skynyrd. Takk for turen, sier jeg bare.

Masse musikk å ta av. Heldigvis.

Ole M

Takk for den utrolige kvelden, Lynyrd Skynyrd.
Noen Skynyrd cd-er. Av det mer sjeldne slaget…
Helsinki i 2009. Bodil og jeg var på tur.
Skynyrd family.

Tyrol. Et eventyr. En fest.

Innsbruck. Bergisel. Kitzbühel. Tyrol. Alt dette lyder kjent. Fra sportssendinger og andre sammenhenger. Nå har du sjansen til å bli med dit. 15. september går turen fra Sunndalsøra. Det er Dompen, Komfort Reiser og Trollheimen turbuss som inviterer. Fortsatt har vi noen ledige plasser.

På omvisning i Bergisel-bakken. Bildet er fra 2007.

Jeg husker første gangen jeg sto på toppen av Bergiselbakken og skuet utover vakre Innsbruck. Det var som å komme rett inn i ski-historien. Nesten uvirkelig. Toralf Engan, Per Bergerud, Anders Jacobsen, Bjørn Wirkola, Lars Bystøl – alle har de vunnet i Bergisel. Og flere med dem. Det har vært timer foran tv-en. Nervøse opplevelser. Vi tok heisen opp. Slik hopperne gjør. Bakkerekorden er 138 meter. Godt over hundre meter lenger enn det jeg har hoppet. Svært få ting er mindre aktuelt enn sette utfor fra toppen. Så vi tok heisen ned igjen.

Full fart på Tyroleraften.

Men; turen til nedover Europa blir mye mer enn hopphistorie. Til dem som ikke har opplevd en ekte Tyroleraften, kan jeg love at en heidundrende opplevelse. Dans, flotte drakter, musikk, noe god drikke og masse lykke og svette. Tyrolerkvelder går ikke over med det første. Det er bare å henge med så lenge man klarer. Med tilbakeblikk på alle turene vi har arrangert, er det ingen som har kommet skuffet ut av en Tyroleraften.

På toppen av St. Johann. Opp med taubanen.

Da har jeg fortsatt ikke kommet til turen høydepunkt, Knødelfesten i St Johann. Dette er dagen bøndene henter ned kyrne sine fra fjellet. En stor dag. Med prosesjon og hurrarop, tusenvis av folk, musikk og full fest. Dette foregår lørdag 21. september. Dagen før er det konsert på torget. Den skal vi så klart få med oss. Jeg har opplevd både Todalsfestival og laksefestivaler. Dette kan fort overgå tidligere meritter. Og så er det midt i en ånd jeg liker. Med landbruk, bønder, dyr og fest og moro for folk flest. Har man vokst opp under Skarfjellet, er det helst slik man føler og tenker.

Det er bare å se fram til herlige dager i St. Johann og Kitzbühel.

Ellers går det an å se fram til båttur, damplokomotiv og ikke minst; mulighet og tid til en dag i flotte Kitzbühel. Taubanen opp til Hahnekamm. Jeg gleder meg. Der oppe er det restauranter og turstier og en flott utsikt. Her er det enda verre å sette utfor enn i Bergisel. Sjansene for å overleve anses som mindre. Så hold dere til taubanen og turstiene. Dessuten er det jo ikke snø… Men; man må jo ikke opp i noen taubane. Den koselige byen Kitzbühel har mye å by på. Butikker og små kafeer.

På tur. Vi blir fort en familie… Bildet er fra vinterens VM i Seefeld.

Det tar litt tid å kjøre nedover til Østerrike. Men; vi kan love at det bare blir trivelig. Båtturen Oslo-København er et fint avbrekk, med hyggelig lag og litt av hvert å finne på. Bodil og jeg har drevet med ulike turer i mange år, hele tiden i samarbeid med Anders Lien og hans selskap. Vi trives stort med disse turene, og har etter hvert også satt opp egne turer både innenlands og til England. Jeg kan ikke komme på at jeg har en eneste negativ opplevelse på tur med grupper i buss eller fly. Bare hyggelig folk. Og masse nye venner. Noen av oss er nesten blitt familie.

Vakre Innsbruck. Sett fra toppen av Bergisel.

Så da er det bare å kapre en av de ledige billettene til Tyrol. Send sms til Bodil Tafjord, 90996685. Så sender vi program. Vi sees!

Ole M

Glimt fra St. Johann.
Tyroleraften i Innsbruck.
Elva Inn. Noe av det første du møter på i alpene.
Holger og jeg øver før kveldens opptreden et sted i Tyrol.

Ville og vakre Sunndal. En forelskelse.

Stikk Ut er formidabel suksess. Store opplevelser og felles turglede. Og mye god helse. Det beregnes cirka 100 kroner i helsegevinst per tur. Det betyr at helsegevinsten, bare i Sunndal, nærmer seg en halv million kroner allerede etter halvannen måned med Stikk Ut 2019. Det er intet mindre enn fantastisk.

Bodil på tur opp til Vollasetra. Bratt, ja. Men overkommelig og tilgjengelig. Og setra der oppe er bare utrolig fin. All ære til KNT.

Per 16. juni er det 4414 registrerte turer i Sunndal. Antall deltakere har akkurat passert 1000. Stikk Ut er blitt en folkevandring. Den forteller heller ikke hele historien. Det er nemlig mange der ute, på fjelltopper og nede i daler, som ikke registrerer seg på Stikk Ut sine sider. Dermed er tallet høyere. Adskillig høyere, tror jeg. For eksempel: Forrige lørdag var jeg på Ekkertind. På turen møtte jeg rundt tjue fjellgåere. Noen snakket jeg med. Men bare et par av dem var registrert i Stikk Ut. «Vi går likevel, vi,» sa en surnadaling og smilte. Og lurte litt på vei og retninger. Heldigvis er jeg blitt litt kjent i sunndalsfjella. Og kan svare for meg. Sånn noenlunde, i alle fall.

JOKKERDALEN. Utrolig vill og vakker. Men rimelig trygg.

Lørdag registrerte jeg med som nummer 255 inne i Jokkerdalen. Så var det vel noe lignende på Børsetkjerringa i dag. Rundt 250. Det fine med begge disse turene, er at du kan finne enda flere naturopplevelser. Dalavatnet er ikke langt unna Jokkerdalen, Kjerringvatnet er et godt alternativ når du skal ned fra Børsetkjerringa. Vi har en natur ut av en annen verden. Sunndal er rett og slett vill og vakker. Og tilgjengelig. Det skal ikke mye til før du er midt inne i villskapen. Stikk Ut-turen opp til Vinnu er det beste eksemplet. Cirka 500 meter oppover stien. Så er du midt inne i fossen. Altså; Sunndal er raus på opplevelser. Byr på seg selv rett ved siden av riksvegen.

Jeg rydder utsikt for fiskerne. Og får en naturopplevelse på kjøpet. Der Lauvåa kommer ned.

Jeg har ikke vært særlig flink med Stikk Ut-turene i år. Det har vært altfor mye annet å drive med. Turer, arbeid og ikke minst; vedarbeid ved fantastiske Lauvåa. Dette er og blir mitt favorittområde i Sunndal. Hoås, Solem og videre oppover, Brooklyn bru og Lauvåa med stillheten og villskapen. Der kan det dukke opp tanker du ikke visste fantes.  Til og med en og annen idé. Men; der kan det også være helt tanketomt. Under hjelmen. Mens motorsaga går. Kun rutine og gammel kunnskap. Motorsag og vedklyving med øks burde vært en del av Stikk Ut. Da hadde jeg ligget mye bedre an. Nå står jeg bokført med 6 turmål. Det er jo helt forfedelig.

Børsetkjerringa. Og langt der bak: Flånebba. Et annet Stikk Ut-mål.

Dagens tur opp til Børsetkjerringa var litt slitsom. Etter fotballcup og grillmiddag i Surnadal stoppet jeg bare på oppe i Børsetlauvet. Kroppen kjentes bra ut. Utstyrt med ei vannflaske og ingenting annet, nådde jeg Børsetberget helt greit. Så ble det verre. Det ble rett og slett et slit. Arrangøren av turen hadde heller ikke lagt inn noen pauser. Men opp kom jeg. Alt dette i sterk kontrast til fredagens tur til Dalavatnet. Da var det masse energi. Følte meg som en blanding av Warholm, Ellefsæter og Fantomet. Lang steg og tilløp til løp i motbakke, utrolig fornøyd kar. Men; det er vel slik det er. Når man ikke driver målrettet trening. Når trua er større enn forstanden.

På tur opp til Rennsetvatnet. Flott utsikt.

Lykke til videre med årets Stikk Ut-sesong! Jeg skal bidra med alt jeg kan framover. Plutselig slår vi alle rekorder. I verdens fineste natur!

Fra Ekkertinden. Helt grei utsikt…

Ole M – som takker for turen så langt. (Og snart kommer det mer. Fra vakre Innerdalen, Åmotan, Flånebba og enda noen flere turmål)

PS; jeg prøver å promotere Liverpool på alle topper nær 1000 meter. Utrolig barnslig. Joda. Jeg vet. Men noe skal man jo finne på. Og saken er god. Verdens beste by fortjener all mulig oppmerksomhet.

Vinnu. Noen hundre meter opp fra riksvegen. Sunndal byr på store opplevelser.
Jeg rakk en fotballcup før turen til Børsetkjerringa. Maja Kristine scoret mål og var veldig fornøyd.
Og for to helger siden var det Hydro Cup med Emil… Det er ikke hver helg man rekker så mye Stikk Ut.
Dalavatnet. En favoritt. Om du går litt lenger enn til Stikk Ut-turen i Jokkerdalen.
På tur opp til Ekkertind. Litt snø må man tåle i juni.
Litt villskap hører turen til. Jokkerdalen. Helt trygt.

Mr. Ødelagt. Proud to be red

Jeg har sittet alene i kveld. Vel hjemme fra Hydro Cup i Sunndal startet finalen. Og Liverpool scoret før jeg hadde fått IPA-en ut av kjøleskapet. Grei straffe. Håndballkeeper. Nå er jeg bare Mr. Ødelagt. Stjålet fra sangen til Jokke. Men bare tittelen. I sangen til Jokke går det meste til et visst sted som starter på H… I kveld ble alt annerledes. Alt ble bare himmel.

Selveste John Aldridge og meg… Stort øyeblikk.

Jeg er Liverpool-supporter fra innerste beinmarg. Har fått med meg fire hjemmekamper denne sesongen. Inkludert den avgjørende hjemmekampen mot Napoli. 1-0. Liverpool var videre en gang tidlig i desember. Vi jublet som besatt. Senere er det bare blitt verre. Jeg har ikke fått sett flere CL-kamper live, men det har holdt med tv. Siste kampen mot Barcelona var blålysene på vei mot Grøa. Eller kunne vært. Jeg gikk i kne og tørket tårer. Bodil presenterte det hele på facebook. Etter at jeg sa ok. Jeg har fått noe oppmerksomhet på disse klippene, for å si det mildt. Folk har grått med meg, kommentert og lurt litt på min mentale helse. Jeg kan si at den er helt ok. Verken mer eller mindre.

Johan Ivar og Ludvig. Da er vi tre generasjoner gale gutter.

Jeg elsker Liverpool by og fotballklubben. Min bror og familien bor der borte. I kveld var de til stede i Madrid. Jeg måtte så klart prioritere Hydro Cup… I dag er jeg supporter av verdens beste fotballklubb. Jeg er venn med verden beste supportere. Jeg har venner både lokalt, som Roger, Svein Roger og Dag Magnus, og borte i Liverpool. Dette, Jamie, Gillian og Gary, dette er kvelden vi har drømt om. Så er jeg gift med ei som elsker Liverpool. Vi har til sammen fem barn som gjør det samme. Ingen av dem synes jeg er gal. I vår familie er det helt normalt å tørke tårer når Liverpool vinner. Vi er familien Mr. Ødelagt.

Mine venner…

Lykke til, sa Roger Furu da vi skilte lag på kulturhuset i halv ni-tida i kveld. Hand-shake mellom menn. Halvtimen før kamp. Som har levd i håp og tro i så mange år. Ikke vunnet noen pokaler. Nå er vi der, Roger. Vi uslåelige.

Her skal vi bo. Om noen år. Noen måneder i året.

Akkurat nå er jeg se glad at jeg sannsynligvis skriver bare tull. Takk til far min som fikk meg til å forstå at det måtte settes av tid til tippekamper. Liverpools første seier i tippekampene var 10. januar 1970 mot Stoke på bortebane, 0-2. Da var jeg 11 år. Og allerede frelst. Lyn og Liverpool. Slik har det fortsatt. Slik vil livet fortsette. Nå kommer Liverpool til å dominere Europa. Kan ikke forstå annet.

Jordan Henderson. Jeg unner deg alt godt..

Liverpool har verdens beste manager. Liverpool har verdens beste keeper. Og Liverpool har Origi. Han ingen trodde på i fjor høst. Nå har han fikset pokalen med tre scoringer på de to siste kampene. Plutselig er Origi blitt verden beste spiss. Jeg vil ha ei skjorte med Origi på ryggen. Skriften på ryggen om at alt går an. Når du aldri gir opp, når dine kamerater fortsetter å tro på deg. Origi har skrevet seg inn i Liverpools historie for all framtid. Jeg er rørt så det holder.

Byen over alle byer. Mektig.

I kveld gjorde vi en grei jobb. Ingen stor kamp. Men det som trengtes. Gleder meg til nye turer til byen over alle byer. Seriestarten er allerede booket. Nå er vi konger av Europa. Jeg setter punktum som Mr. Ødelagt. Hva hadde livet vært uten Liverpool (Svar: Mye kjedeligere). «

Hydro Cup. Man venter på finalen…

Proud to be red. Hilsen Mr Ødelagt!

Jeg har sittet alene i kveld. Vel hjemme fra Hydro Cup i Sunndal startet finalen. Og Liverpool scoret før jeg hadde fått IPA-en ut av kjøleskapet. Grei straffe. Håndballkeeper. Nå er jeg bare Mr. Ødelagt. Stjålet fra sangen til Jokke. Men bare tittelen. I sangen til Jokke går det meste til et visst sted. I kveld ble alt annerledes. Alt ble bare himmel.

Hydro Cup i Sunndal. Samlet i Keila før kamp.

Jeg er Liverpool-supporter fra innerste beinmarg. Har fått med meg fire hjemmekamper denne sesongen. Inkludert den avgjørende hjemmekampen mot Napoli. 1-0. Liverpool var vider en gang tidlig i desember. Vi jublet som besatte. Senere er det bare blitt verre. Jeg har ikke fått sett flere CL-kamper live, men det har holdt med tv. Siste kampen mot Barcelona var blålysene på vei mot Grøa. Eller kunne vært. Jeg gikk i kne og tørket tårer. Bodil presenterte det hele på facebook. Etter at jeg sa ok. Jeg har fått noe oppmerksomhet på disse klippene, for å si det mildt. Folk har grått med meg, kommenter og lurt litt på min mentale helse. Jeg kan si at den er helt ok. Verken mer eller mindre.

Johan Ivar og Ludvig…. Flere generasjoner med supportere…

Jeg elsker Liverpool by og fotballklubben. Min bror og familien bor der borte. I kveld var de til stede i Madrid. Jeg måtte så klart prioritere Hydro Cup… I dag er jeg supporter av verdens beste fotballklubb. Jeg er venn med verden beste supportere. Jeg har venner både lokalt, som Roger, Svein Roger og Dag Magnus, og borte i Liverpool. Dette, Jamie, Gillian og Gary, dette er kvelden vi har drømt om. Så er jeg gift med ei som elsker Liverpool. Vi har til sammen fem barn som gjør det samme. Ingen av dem synes jeg er gal. I vår familie er det helt normalt å tørke tårer når Liverpool vinner. Vi er familien Mr. Ødelagt.

Her har Bodil og heg tenkt å bo når det lir om litt. I alle fall noen måneder i året. I Liverpool.

Lykke til, sa Roger Furu da vi skilte lag på kulturhuset i halv ni-tida i kveld. Hand-shake mellom menn. Halvtimen før kamp. Som har levd i håp og tro i så mange år. Ikke vunnet noen pokaler. Nå er vi der, Roger. Vi uslåelige.

Det vil alltid handle om Liverpool og Lyn.

Akkurat nå er jeg se glad at jeg sannsynligvis skriver bare tull. Takk til far min som fikk meg til å forstå at det måtte settes av tid til tippekamper. Liverpools første seier i tippekampene var 10. januar 1970 mot Stoke på bortebane, 0-2. Da var jeg 11 år. Og allerede frelst. Lyn og Liverpool. Slik har det fortsatt. Slik vil livet fortsette. Nå kommer Liverpool til å dominere Europa. Kan ikke forstå annet.

Bodil og Kevin Keegan. Og Anfield…

Liverpool har verdens beste manager. Liverpool har verdens beste keeper. Og Liverpool har Origi. Han ingen trodde på i fjor høst. Nå har han fikset pokalen med tre scoringer på de to siste kampene. Plutselig er Origi blitt verden beste spiss. Jeg vil ha ei skjorte med Origi på ryggen. Skriften på ryggen om at alt går an. Når du aldri gir opp, når dine kamerater fortsetter å tro på deg. Origi har skrevet seg inn i Liverpools historie for all framtid. Jeg er rørt så det holder.

Allison. Den store forskjellen…

I kveld gjorde vi en grei jobb. Ingen stor kamp. Men det som trengtes. Gleder meg til nye turer til byen over alle byer. Seriestarten er allerede booket. Nå er vi konger av Europa. Jeg setter punktum som Mr. Ødelagt. Hva hadde livet vært uten Liverpool (Svar: Mye kjedeligere).

Den uslåelige byen.

Når Hydro Cup sover

Litt fotball på torget før leggetid….

Det er helt stille på Sunndal kulturhus. Slik det bruker å være på denne tiden, litt over midnatt. Det som er annerledes i natt, er at vi har gjester oppe, fra Trøndelag, Romsdal og Ålesund. Rundt 60 unge fotballspillere med ledere sover her. For det er jo Hydro Cup. Men akkurat nå sover cupen. Over to tusen fotballspillere lader opp til lørdagens kamper. Rundt 1500 av dem overnatter på ulike steder rundt om i kommunen.

Klar for nattevakt….

Jeg har ikke vært nattevakt siden jeg var på sivilarbeid på Hustad leir. Eller; jeg drev jo med sau i mange år. Da ble det en god del nattarbeid i lamminga. Så har jeg spilt mye til dans uti de små timer, drevet våronn utover natta – og helt klart også gjort unna en del skrivearbeid på feil side av midnatt. Men; ordinær nattevakt, ventende på forhåpentligvis ingenting, det har jeg ikke bedrevet. Så her sitter jeg, da – rustet med sjokolade, Red Bull, Cola, noen bananer, en biografi om Paul McCartney, ett brett med Paracet og en PC. Pluss kaffe. Mye kaffe.

Takk for innsatsen så langt, Gunnar Olav!

I år er cupen større enn noen gang. Påmeldingene har strømmet på. Noen lag har havnet på venteliste. Hydro Cup er populær. Fordi den er så veldrevet. Av så mange positive, dyktige og frivillige krefter. Det er hundrevis av dem. Men noen må alltid lede an. Sikre kvaliteten. Enhver organisasjon må ha et knippe folk som tar hovedansvar. Og de trenger en leder. Gunnar Olav Furu har ledet dette i 30 år. Nå trekker han seg fra toppen av organisasjonen, og går over til den store gjengen frivillige som gjør en uhorvelig mendge arbeidsoppgaver under cup-dagene. Gunnar Olav fortjener all mulig takk for innsatsen så langt!

Liverpool vinner Champions League. Noe annet er utenkelig. I alle fall for meg….

Kulturhuset er i nattmodus. Fotballspillerne har nok funnet roen. DJ Thomas kommer innom, langt over midnatt. Han har forberedt morgendagens diskotek på biblioteket. «Det blir bra,» sier han. Jeg spretter en Peanutt-kubbe. Og lurer på om det snart er tid for en Red Bull. Sofaen utenfor døren her er litt fristende. Men da er man jo ingen nattevakt. I ordets rette forstand. Sove kan man gjøre en annen gang. I morgen etter Champions League-finalen. Når Liverpool har vunnet mot Tottenham. For; noe annet er utenkelig.

Et kjent skilt for mange… Velkommen til et velsmurt maskineri!

Hydro Cup er et velsmurt maskineri med – etter det jeg vet – null kroner akkurat i lønnsutgifter til selve organisasjonen.  Men; den skaper verdier. Både i form av omsetning innen service og handel, og som omdømmebygger. Cupen er en av våre sterkeste merkevarer. Fotballfolket, barn og voksne, er blant våre våre viktigste kulturgjester. Rett som det er møter du på folk som har vært her på cup. En eller annen gang. Til og med en minister jeg møtte hadde vært på Hydro Cup…

Hydro Cup-avisa. Bruk gjerne litt tid på den!

Det blir feil å si at natta suser av gårde. Så jeg tyr til en banan. Og mer kaffe. Jeg blar litt i cupavisen. Leser om tidenes største dommersatsing. Totalt er over 50 dommere og dommerrekrutter  med denne helga. Det er dømming av kamper og oppfølging av rekrutter. Kretsen og Hydro Cup samarbeider om opplegget. At cupen ikke bare inspirerer unge fotball-talenter, men også kommende dommere, er utrolig bra og verdifullt.  «I Hydro Cup får de en flying start,» sier Ola Magne Nordvik, leder av dommerkomiteen i kretsen. Ellers har cupavisa mye å by på. Den viser godt samspillet mellom administrasjon, frivillige, selve sporten, sponsorer og andre samarbeidspartnere. La oss kalle det den store sunndalsdugnaden.

Ny dag, nye kamper – og masse glede og engasjement.

Når dagen snart gryr, begynner enda flere frivillige å komme på «jobb». Unge fotballspillere trenger frokost. Den serveres fra 0700. Det er ingen liten jobb som skal gjøres. Nå i natta ligger alle banene øde og forlatte. Men det er ikke mange timene til de skal fylles med gjennombruddspasninger, feberredninger, tuneller, stolpeskudd og fikse hælspark. Og masse godt humør og engasjement. Jeg tror det til og med er meldt brukbart vær. I alle fall utpå dagen. Med temperaturer over 10 grader. Når kvelden kommer, inviterer vi til en liten fest på Øratorget. Med musikk, konkurranser, diskotek, skating og i det hele tatt: Stor stas og markering av 30-årsjubileet. Møt opp fra rundt klokken 1900.

En banan gjør underverker i natta…

Det lysner ute. Så jeg setter strek for denne gang. Øynene er litt tunge og hjernen enda litt tregere enn vanlig. Men; slik er det vel å ha nattevakt. Når man bare venter på at ingenting skal skje.

Ha en strålende dag med Hydro Cup!

Ole M

Ny, fin logo i anledning jubileet!

Når alle har det så bra….

Syrinen og fjella. På Grøa. Vi har det rimelig fint….

Vi går forbi husene på Elverhøy. Mor mi tar tak i ei lita gren av et syrintre. Trekker den til seg og lukter på blomsten. En duft av fineste våren i Sunndal. Vi har det riktig så bra.

Ada Hegerberg vinner igjen. Verdens beste fotballspiller er født i Sunndal.

18. mai er den herlige bakrusen fra en av de flotteste nasjonaldagene på lenge. Vi møter folk langs veien. Blide og fornøyde med sommervind i håret. Akkurat nå – litt utpå kvelden, blir ei sunndalsjente, Ada Hegerberg, vinner av UEFA Champions League. Hun er kampens store spiller med tre mål. I løpet av 16 minutter. Det er historisk. Gratulerer til verdens beste fotballspiller! Hvor skal denne helga ende? (Vi har Grand Prix igjen…)

Brooklyn bru, mor mi Gudrun og Bodil. Og høyt der oppe kommer Lauvåa ned fra fjellet.

For meg er det greit å vite hva jeg skal vise fram som det beste av Sunndal. Oftest blir det Elverhøy og Leikvin, senere gamle riksvegen fra Grøa og opp til Fahle. Med Hoås, Brooklyn bru, Røhjellan og alt det fine denne strekningen har å by på. Lauvåa ypper seg oppe mot himmelen, men er ikke særlig stor nede ved brua. Vannet går nok litt hit og dit på veien. Driva er større enn på nasjonaldagen. Varmen gjør sitt til at vinteren blir med elva ned fra fjellet og ut til fjorden. På veien er den et prektig skue. «Jeg kunne ha flyttet hit,» sier mor mi, surnadalingen.

Liljekonvallen – en duft av storhet. Som en god champagne.

Det blir en tur ut i Knutsliøya, også. Vi velger noen andre stier enn den vanlige turstien. Går ned mot Driva der brukaret etter den gamle hengebrua på Grøa fortsatt står. Går opp igjen, følger den fine stien i retning Torske bru. Liljekonvallen pynter opp, den begynner å vise seg i all sin stas. Vi tar med noen hjem til stua. Det er noe spesielt med liljekonvallen. Noe eksklusivt. Naturens beste champagne.

Phillipshagen er farger, dufter og mye kaos. Noko må gjerast.

Phillipshagen har jeg ikke nevnt. Helt bevisst. Det er helt greit å være i hagen, men ikke særlig mer. Potensialet er enormt. I hagen like ved Leikvin, Elverhøy, Driva og alle fjella. Men så lenge alt får vokse vilt, er ikke en gang en rhododendron særlig til skue – selv om fargene en slående vakre.  Et arboret er en systematisert samling av trær og busker. Jeg vet ikke hva det riktig navnet på en usystematisk samling er, med Phillipshagen hører i alle fall til i den kategorien. Det kosmetiske nivået er for lengst forlatt. Her kreves robust og faglig handling.

Våren pynter opp i hagen.

Tilbake til det som er bra, som naturen selv steller med. På en varm og solrik 18. mai er Sunndal noe av det vakreste du kan ønske deg. Fossene vokser i fossenes rike. Min favoritt, Skorga, er allerede kraftfull. Tulipanene ute i hagen har endelig tatt sjansen på å komme fram, og nede i andre hagen blomstrer et nytrimmet syrintre. Mor mi får med seg litt av dette hjem til Surnadal. Til vasen i stua si.

Takk for denne helga. Så langt!

Ole M

Så heldige vi er, som får gå på slike stier.
Tuftene etter gammel hengebru på Grøa. Noen som kan litt om historikken?
Lauvåbrua står fortsatt og byr på rom for vatnet fra fjellet. Men konstruksjonen er i ferd med å svikte….