Olemans’ store ferieblogg (Del 3)

Greit at det er ferie, men noen må passe på verden: Jeg har klart å kvitte meg med ei hel ferieuke. Privat ble det en begivenhetsrik og fin uke, ute i verden gikk det så mye verre. Drapsmannen i Nice skrev seg inn i historien med noe av det mest ynkelige vi har vært vitne til. Å drepe barn som feirer nasjonaldagen, eller som gleder seg i livet sammen med sine nærmeste, er så langt unna noe ærefullt du bare kan komme. Det er vanskelig å verne seg mot slike ensomme galninger. Og i Frankrike ble man tatt med guarden nede etter endt Fotball-EM. Så til de grader at de slapp 19 tonn med lastebil og en klin gal sjåfør inn i en avstengt gate fylt med feirende mennesker.

Bildene fra Nice har brent seg inn i minnet. Det samme har bildene fra Aleppo fra tidligere i uken gjort. Når IS er ute, er det fortsatt mer enn nok soldater og våpen igjen til å ødelegge en syrisk by og drepe dens befolkning. Regjeringshær og frigjøringshær gjør jobben i en konflikt som ser nærmest håpløs ut, og der barna igjen blir de stor taperne. En far med sin døde sønn i armene ropte fortvilet ut: Dere er tøffe soldater som dreper små barn.

Og hva som egentlig har skjedd i Tyrkia, vet vel knapt noen. Mange liv gikk tapt, og tilbake sitter en president som kommer til å ta en grusom hevn. Jeg tipper at Tyrkia i dette tilfellet gjeninnfører dødsstraffen, som de avskaffet i 2004. Etterspillet kan fort bli like grusomt som selve kuppforsøket.


Synne på Ekkertind

I dag var jeg og Synne langt unna all verdens armod. Ut på ettermiddagen kom vi på at vi skulle ta turen opp til Vollasetra, det flotte KNT-stedet langt oppe i dalen her, rett før du starter på bakkene opp Gråura. Det gikk overraskende bra opp bratte lia, så bra at vi bare fortsatte fra setra og opp til Ekkertind. Dette er Sunndal sin prekestol, like tøff og vill – og ikke minst like bratt – som originalen.  Jeg er ingen tøffing når det kommer til bratte fjellvegger. Ikke da heller. Men fascinert blir man, uansett. På cirka 1200-meters høyde får du losje-utsikt ut over øverbygda og nærliggende fjell. Der nede et sted ble Gjæra Gjøra arrangert denne helga. Gratulerer til driftige arrangører. Tommy, Dag, Marit, Gunn Signe og hele gjengen. Dere gjør en kjempejobb.


Budeia Synne på Vollasetra

Vi tok oss litt tid på Vollasetra på turen ned. Gikk inn i fjøset og lot oss imponere over arbeidet som er gjort der. Her har ildsjeler i KNT lagt ned mye arbeid for at du og jeg skal kunne ligge over ei natt oppe på fjellet. Køyer og fine rom. Og selvsagt åpent hus ellers. Turistforeningen gjør en stor jobb. Merker stier og tar vare på oss som liker å gå i fjellet. Takk skal dere ha.

Det samme sier jeg til Bøfjord IL for invitasjonen til 70-årsjubileet lørdag ettermiddag. Jeg regner meg i dag som 50 prosent bøfjording (det vil jeg alltid være), 30 prosent sunndaling og 20 prosent surnadaling. Det blir – som Margrete Seter så treffende sa det en gang – en blanding av fjording og døl. Jeg satser på at dette er en brukbar blandingsrase.


Dette var starten på Bøfjord IL

Min rolle i jubileet var å intervjue tre personer fra fotballmiljøet, for å belyse hva fotballen har betydd for Bøfjorden, for identiteten til bygda og for den enkelte fisker, bonde og impregneringsarbeider. Det var en stor glede å snakke med Alf Engdal (fra det legendariske 67-laget), Gunhild Bøklep Bøe (om damelaget på 80-tallet) og John «Nonnon» Heggem om den nyere tid med blant annet sterke resultater andre del av 90-tallet. Det er så fint å møte slike dedikerte folk. Som snakker om fotballen og bygda med hjertet utenpå skjorta.

Bernt Bøe er på mange måter Mr. Bøfjord. Han trekker i tråder og får ting til å skje. Han er musiker og kunstner, arrangør og familiemann. Og så klart: tidligere fotballspiller (og onkel til en viss Ole Gunnar). Han ledet de to timene med jubileumsfest i grendahuset. Jeg satt der og kjente på at det var godt å være der. Tenkte litt på faren min som vokste opp i denne bygda, og som var kasserer i det første styret i idrettslaget i 1946. 19 år var han den gangen. Jeg tipper han ivret for laget og det de skulle gå i gang med. Så er jeg sikker på at han – på sitt nøkterne og presise vis – hadde orden i kassabøkene. Jeg glemmer så klart ikke at jeg har en toppscorer til onkel (Olav Egil) og ellers mange helter i bygda. Noen av dem satt i salen denne kvelden. Om jeg skal flytte en gang til i livet, må det bli til Bøfjorden, den fineste av alle fjordene (i hard konkurranse med Skålvikfjorden). Eller kanskje flytte til byen ved elva Mersey? Liverpool. Here we come!

Ole Magne Ansnes


Bodil på tur til Ryssalsvatnet fredag ettermiddag

Utsikt fra Ekkertind

Vollasetra. Her kan du sove godt

Idyll. Vollasetra

 

                               

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s