Huff, denne lidenskapen…

Anfield og Liverpool. Pur lidenskap.

Dagen begynte helt strålende. Med gull, sølv og bronse i Seefeld. Vi sitter foran tv-en hver dag og sier til hverandre: Dit skal vi neste uke! Så ble vi satt over til Old Trafford i Manchester. Endelig skulle Solskjær få bank. Men; etter 90 frustrerende minutter sto det 0-0. Elendig kamp av begge lag. Sesong-verste av Liverpool. Hva Man U angår, er det mer usikkert. De har tross alt spilt veldig mange dårlige kamper denne sesongen…

Johannes, Bodil, Emil og undertegnede på The Kop for drøyt to år siden. 5-1, ble det.

I dag har vi hatt besøk av Mattias, Emil og Ane. Emil er Liverpool-supporter. Han har til og med stått på The Kop. Sett Liverpool vinne 5-1 over Hull. Pappa Mattias, derimot, er kanskje ikke helt med på denne fotball-lidenskapen. Men synes det er litt artig med Solskjær. Sier han ved middagsbordet. Javel, tenker jeg. Artig og artig. Jeg synes ikke det er artig i det hele tatt. Jeg kan ikke se noe ved Man U som kan være artig. Så enkel er den saken. Men Mattias sier også noe annet, spørrende: Hva er det som får folk til å holde med et lag? Hvordan velger man laget? Hva i all verden er det som får voksne folk til å stå på kne foran tv-skjermen og rope? Skrike og knuse ting?

Far og sønn, Johan Ivar og Ludvig. Klare for kamp. Arv og miljø.

Nei, si det du, Mattias. Det handler nok mye om arv og miljø, om tilfeldigheter. Ole Gunnar Solskjær skiftet favorittlag. Slikt gjør man ikke. Ingen som tar dette på alvor, skifter favorittlag. Zakki vil alltid være Villa-supporter, Roger vil aldri forlate Leeds, Eilif vil støtte Everton til den siste dag. Slik er det bare. Vi tuller ikke med overganger i supporter-gjengen. Da blir det helt feil det Solskjær sier om at man lærer så lenge man lever, at man kan ta feil som ung – slik han visstnok gjorde da han holdt med Liverpool. Men må den annen side; hva skal han si. Han har jo Man U-supporterne å ta hensyn til.

Har du en lidenskap, er det helt ok å møte noen av heltene. Her John Aldridge på Hotel TIA,

Vel, lidenskapen tar oss med ut på reiser du aldri kan bestille eller planlegge. Jeg har gruet meg hele uken til dagens Liverpool-kamp. Egentlig har den lagt en demper på hele helgen. Jeg tenkte; hva skal jeg gjøre om de taper mot United. Mot Solskjær. Reise til Grønland, legge meg inn på en lukket avdeling et sted ingen har hørt om. «Men de taper ikke, bestefar,» sa Emil skråsikkert før kampen. «De slo jo Hull 5-1,» la han til. Vel, Emil fikk rett. De tapte ikke. Men fikk uavgjort etter en av de dårligste kampene jeg har sett i år.

I desember. Liverpool vant 3-1. Stor kveld.

Det er da man går ut en tur og lufter humøret. En hund bjeffer på meg. Jeg får halsbrann. Den ene skoen gnager noe innmari. Noe uler oppe i skogen på Hoås. Jeg kjenner at den gamle redselen for mørket kommer krypende…

Therese og Ingvild. Profiler vi trenger. Som gjør mer enn å gå fort på ski..

Men altså; søndagen begynte helt utmerket. Bronse i lagsprinten for damer, gull til herrene. Herlige Emil Iversen pekte nese til pressen etter han og Klæbo fikk passet sitt påskrevet etter dårlig innsats i går. Emil Iversen er en type langrennssporten trenger. Han svarer ikke alltid det du forventer, han er emosjonell og uredd. Dette ble hans første VM-gull. Gratulerer!

Skispor i Grødalen. Dette er glede og lidenskap.

Også kombinert klarte medalje. Sølv i lagkonkurransen. Riiber er akkurat som Iversen. En type som løfter fram sporten i media. Som ikke er redd for å komme med klare meldinger. Idretten er avhengig av profiler. Ikke bare flinke skiløpere. Der står Klæbo, Iversen og Riiber, og kanskje også Johaug og Flugstad Østberg, fram som enere i dag. Det er disse som fyrer oss opp. Som får oss til å le og gråte, til å stå i sofaen, til å holde rundt en sidemann du ikke har sett på flere år. Jeg ser at hopp mangler en slik profil i dag. Tøffeste gutten der, er Halvor Egner Granerud. Han har glimtet. Trenger bare litt flaks. Så kan han bli vår neste storhopper og profil.

Ane elsker hester. «Den ser jo så snill ut..»

Det er plagsomt med denne lidenskapen. Men; personlig lever jeg godt med den. Og jeg har sagt det tidligere: Det viktigste er å holde med noe/noen. Brenne for noe. Da blir alt så mye artigere.

Ole M

Stian, Johan Ivar og meg. På tur i Liverpool. Lidenskap så det holder.
Dette er noe av det jeg liker aller best… Plukke multer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s